Sju blåner

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk

Sju blåner er et gammelt fast uttrykk og et folkelig lengdemål hvor det menes «over eller bak sju fjellrekker» . I eventyrene er det et fast uttrykk for uendelige avstander. Eventyrene har for øvrig manglende konkret stedstilknytning og ingen tidsbundethet («det var en gang», «langt om lenge») som særtrekk i sin litterære sjanger.

Hva som befinner seg bak eller over sju de blåner er gjerne målet for eventyrheltens reise; han må begi seg ut i verden – både langt og lengre enn langt for å løse floken som er oppstått, for eksempel bortføring av prinsesser. Strekningen tilbakelegges gjerne ved bruk av magiske midler, ri på store fugler, eller ved hjelp av sjumilsstøvler.

Uttrykket tilhører folkespråket, men er tatt opp av en rekke skjønnlitterære forfattere, og i finnes for eksempel i boktittelen Over Balkans syv blåner (1942) av NS-politiminsteren og krimforfatteren Jonas Lie d.y.. Ulike varianter av idiomet sju blåner er også benyttet som firmanavn på ulike norske firmaer.