Sjøvott
Sjøvotter har vært brukt av fiskere som har hatt særlig bruk for å holde seg varme på hendene. Sjøvottene blir laget av ull. Ull fra spelsau, fra gammelnorsk sau, eller saueraser krysset med disse, har blitt regnet som den beste ulla. Det spesielle ved sjøvotten er at den blir laget svært stor. Ulla har blitt løst tvinnet, og det har vært brukt store pinner som gir løst strikk. Votten har så blitt tovet før den har blitt tatt i bruk, eller den har blitt tovet gjennom bruk. Nystrikkede sjøvotter kan være opp til en halv meter lang.
Sjøvotter blir produsert noe ulikt alt etter hva de skal brukes til. Vavotter, som skulle brukes til å dra garn eller snøre kunne bli strikket av ull som var iblandet hestetagl eller hår frå andre dyr. Det blir fortalt at hvalfangere kunne ha votter strikket av ull og kvinnehår. De skulle være ekstra varme. Rovottene ble laget av ren ull. Væte, og gnikking mellom hånd og åre, gjorde at de tovet mest.
Sjøvotter kunne være laget med to tomler. De kunne brukes på begge hender, og ble slitt på begge sider.
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Gunvor Ingstad Trætteberg:Skinnhyre og sjøklær Landbruksforlaget 1999