Sixtus II

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Sixtus II
Altenfelden - Hochaltar - Papst Sixtus II. 1858.jpg
Død 6. august 258
Roma, Romerriket
Religion Den romersk-katolske kirke
Innsatt 30. august 257
Forgjenger Stefan I
Etterfølger Dionysius

Pave Sixtus II eller Pave St. Sixtus II var pave fra 30. august 257 til 6. august 258. Han døde som martyr under keiser Valerians forfølgelse av kirken.[1]

Biografi[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Liber Pontificalis angir at Sixtus var gresk, men dette kan bero på en sammenblanding mellom ham og en pythagoreisk filosof av samme navn.[trenger referanse] Tidligere antok man feilaktig at det var samme person som hadde skrevet Sentences.[trenger referanse] Videre ble det påstått, muligens uriktig, at pave Sixtus hadde forfattet en avhandling, Ad Novatianum.[trenger referanse]

Pave[rediger | rediger kilde]

Under forgjengeren pave Stefan Is pontifikat utbrøt en heftig strid mellom kirken i Roma og kirkene i Afrika og Asia om kjetterdåpen. Under Sixtus' pontifikat ble relasjonene mellom øster- og vesterlandets kirker bedret, men i Roma fortsatte de å nekte å gjendøpe kjettere.[trenger referanse]

Martyrdød[rediger | rediger kilde]

Han led martyrdøden ved halshugging under keiser Valerianus' forfølgelse. Valerian hadde i to edikter forbudt kristendomen. I det siste av ediktene, utstedt i begynnelsen av august 258, beordret keiseren at alle biskoper, prester og diakoner skulle summarisk avrettes (episcopi et presbyteri et diacones incontinenti animadvertantur). Opplysningene om dette kommer hovedsakelig fra et brev fra Cyprianus til Successus, biskop av Abbir Germaniciana.[trenger referanse]

Det er usikkert om Sixtus dessforinnen var blitt stilt for retten, men før han ble tatt til fange, samlet han sin menighet på en kirkegård, der han satte seg på en stol for å tale til dem da soldatene ankom. Pave Sixtus var en av de første som falt som offer for denne forfølgelse. Samtidig ble fire diakoner henrettet, og ytterligere to diakoner led martyrdøden samme dag.

Pave Damasus I har skrevet epitafen ved graven i Calixtus katakomber. Til graven førte forsamlingen den blodige stolen som han hadde sittet på på kirkegården. Ved stedet der han ble avrettet ble det bygd et oratorium, Oratorium Xysti, dit pilegrimer valfartet ennå på 600- og 700-tallene.[trenger referanse]

Sixtus IIs relikvier æres i kirken San Sisto Vecchio i Roma.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Wikisource-logo.svg "Pope St. Sixtus II" i 1913 Catholic Encyclopedia.


Emblem of the Papacy SE.svg
Forgjenger:
Stefan I
Pave
(liste over paver)
Etterfølger:
Dionysius