Silkepion

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Silkepion
Silkepion
Vitenskapelig(e)
navn
:
Paeonia lactiflora
Pall.
Norsk(e) navn: silkepion,
kinapion
Hører til: pionslekta,
Saxifragales,
egentlige tofrøbladete planter
Habitat: skog, grasmark
Utbredelse: Øst-Asia

Silkepion (Paeonia lactiflora) er en flerårig urt i pionslekta.

Den blir opptil 70 cm høy og har glatt stengel. Røttene er opptil 1,3 cm tykke. Bladene er dobbeltfinnete, og blomstene er enten endestilte eller sitter i bladhjørnene. Bladranden er hvit og fintannet. Blomsten er 8–13 cm i diameter og har 3–4 begerblad og 9–13 kronblad. Kronbladene er hvite eller rosa hos vilvoksende planter, men kan ha andre farger hos hagekultivarer. Frukten består av 2–5, oftest glatte, belgkapsler. Planten vokser i skog og grasmark, og arten er utbredt i Kina, Japan, Korea, Mongolia og Russland (Russlands fjerne østen, Transbajkal).

Silkepion har vært dyrket lenge i Kina, både for røttene som brukes som medisin og på grunn av de vakre, duftende blomstene. På 1800-tallet spredte dyrkingen seg til Europa, og silkepion ble raskt en svært populær hageplante. De dyrkete kultivarene har som regel doble kronblad eller fylte blomster.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]