Hopp til innhold

Silinger

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Silinger (latin: Silingæ, gresk: Σιλίγγαι, Silingai) er antatt å ha vært en østgermansk stamme, antagelig en del av den større gruppen vandalene, som slo seg ned i det nåværende Schlesien (latin: Silesia), som de antagelig ga navn til.[1][2]

Silingerne var en del av vandalenes folkevandringer. De invaderte Gallia i 406 sammen med asdingerne, og deltok i vandalenes plyndring av Roma i 450. De reiste videre til Spania og slo seg ned i provinsen Baetica, i det nåværende Portugal. Etter avgjørende nederlag i krigen mot vestgoterne, underkastet de gjenværende silingerne seg de asdingiske kongene. Under ledelse av Geiserik reiste de sammen med asdingerne og alanerne til Afrika, hvor de opprettet et vandalerrike som bestod til 533, som ble en av årsakene til Vest-Romerriket brøt sammen.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Davies, Norman; Moorhouse, Roger (2003): «Mikrokosmos», Kraków, s.70
  2. ^ Krasuski, Jerzy (1998): «Historia Niemiec», Wrocław, s. 13.