Signalbehandling

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Signalbehandling i forbindelse med telekommunikasjon.

Signalbehandling er et omfattende fagfelt hvor man analyserer og behandler alle tenkelige former for signal. [1] [2]

Man skiller mellom analog signalbehandling og digital signalbehandling. Innen analog signalbehandling studerer man signal som har kontinuerlig variabel amplitude og som oftest også er kontinuerlige i tid, mens digitale signal er kvantiserte både i tid og amplitude. Det finnes en mellomgruppe, hvor amplituden er kontinuerlig variabel, men med kvantisert tidsakse, som for eksempel svitsjet kondensatorfiltre.

Eksempelet i figuren omformer en mikrofon (transduser) lydbølgene til en elektrisk spenning som så blir omforma til en tidsdiskret sekvens av binærtal av en analog-til-digital-omformer, som blir videre omforma til en bitsekvens, som blir kodet og overført over en kommunikasjonskanal i form av en elektromagnetisk bølge. I mottaleren blir den elektromagnetiske bølgen forsterket og dekodet til en sekvens av binærtal, som så blir omforma til en elektrisk spenning i en digital til analog-omformar. Dette signalet blir så forsterket og benyttet for å drive en høytaler (transducer), som omformar inngangsspenningen til en lydbølge som når ørene til en eller flere personer.

Signalbehandling er en teknologi som inngår i mange sammenhenger, som telekommunikasjon, audioteknologi, radar, sonar, bilde- og videobehandling og så videre. Utstyr som mobiltelefoner, biler, fly og satelitter er fullpakka av ulike former for signalbehandling.

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Sengupta, Nandini; Sahidullah, Md; Saha, Goutam (August 2016). «Lung sound classification using cepstral-based statistical features». Computers in Biology and Medicine. 75 (1): 118–129. PMID 27286184. doi:10.1016/j.compbiomed.2016.05.013. 
  2. ^ Alan V. Oppenheim and Ronald W. Schafer (1989). Discrete-Time Signal Processing. Prentice Hall. s. 1. ISBN 0-13-216771-9.