Shvetasvatara upanishad

Śvetāśvatara upaniṣad (sanskrit; devanāgarī: श्वेताश्वतर उपनिषद), også kalt śvetāśvataropaniṣad (श्वेताश्वतरोपनिषद्) og śvetāśvataropaniṣat (श्वेताश्वतरोपनिषत्), er en av de eldre og «primære» upaniṣadene. Śvetāśvatara betyr «bært på en hvit hest». Den er knyttet til Krishna Yajurveda og opptrer som nr 14 i mutikā-kanonen over 108 upanishader.^[1]

Upanishaden inneholder 113 mantraer eller vers i seks kapitler.^[2] I sitt verk brahmasutrabhasya, som er en kommentar til brahma sutraene, karakteriserte advaita vedanta-filosofen Adi Shankara (700–750) den som «mantra-upanishaden» til den vediske śvetāśvataskolen.

Referanser[rediger | rediger kilde]

^ Paul Deussen, Sixty Upanishads of the Veda, Volume 2, Motilal Banarsidass, ISBN 978-8120814691, sidene 556-557
^ Robert Hume (1921), Shvetashvatara Upanishad, The Thirteen Principal Upanishads, Oxford University Press, sidene 394–411 med fotnoter

[1] Paul Deussen, Sixty Upanishads of the Veda, Volume 2, Motilal Banarsidass, ISBN 978-8120814691, sidene 556-557

[humefull-2] Robert Hume (1921), Shvetashvatara Upanishad, The Thirteen Principal Upanishads, Oxford University Press, sidene 394–411 med fotnoter

[1]

[2]