Serial ATA

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk

SATA (Serial ATA, S-ATA) er en databuss-teknologi hovedsakelig designet for overføring av data til og fra en harddisk. SATA er etterfølgeren av ATA (Advanced Technology Attachment) standarden, som også er kjent som IDE (Integrated Drive Electronics). Denne gamle ATA teknologien blir nå kalt PATA (Parallell ATA) for å skille den fra Serial ATA.

SATA revision 1.0 (150 MBps)[rediger | rediger kilde]

Førstegenerasjons SATA-grensesnitt har en klokkefrekvens (svingninger per sekund) på 1,5 GHz. Overføringshastighet er teoretisk på 1,5Gbps men reelt på maksimalt 1,2 gigabit per sekund (Gbit/s), eller 150 megabyte per sekund. SATA revision 1.0 kalles også SATA 1.5Gb/s. Navn som «SATA/150» og «SATA I» har vært utbredt [1] på tross av SATA-IO's retningslinjer.[2]

SATA revision 2.0 (300 MBps)[rediger | rediger kilde]

Da NVIDIA slapp sitt nForce4 brikkesett i 2004, ble overføringshastigheten doblet - fra 1,2 gigabit per sekund, eller 150 megabyte per sekund, til 2,4 gigabit per sekund, eller 300 megabyte per sekund. Det er fra den nye overføringshastigheten, 300 megebyte per sekund, navnet kommer. SATA revision 2.0 er både fremover- og bakoverkompatibel med SATA revision 1.0, SATA revision 2.0 kan da bli brukt på en SATA-kontroller, men får da SATA revision 1.0 hastighet på grunn av kontrollerens maksimumshastighet. På samme måte kan SATA revision 1.0-disker bli brukt på en SATA revision 2.0 kontroller, men med lavere hastighet på grunn av makshastigheten til disken. SATA revision 2.0 kalles offisielt også for SATA 3.0 Gb/s, og uoffisielt for SATA/300 eller SATA II.

SATA datakabel

SATA revision 3.0 (600 MBps)[rediger | rediger kilde]

The Serial ATA International Organization (forkortet SATA-IO), doblet igjen i 2007 hastigheten til 6,0 gigabit per sekund (i teorien), og 600 megabyte per sekund i praksis. SATA revision 3.0 kalles offisielt også for SATA 6.0 Gb/s, og uoffisielt for SATA/600 eller SATA III.

SATA revision 3.1 og 3.2[rediger | rediger kilde]

I juli 2011 kom SATA revision 3.1 med forbedringer innen strømforbruk og mSATA. I august 2013 kom SATA revision 3.2 med teoretiske hastigheter opp til 16 Gbit/s eller 1969 MB/s, og SATA M.2 som en ny type tilkobling.

SATA-kontakter og kabler[rediger | rediger kilde]

Da SATA revisjon 1.0 kom erstattet den IDE og var både raskere og hadde enklere kabler og plugger. SATA bruker kontakten med 15 pinner, som leverer 3,3 V, 5 V, 12 V og jord, mens de eldre molex-kontakten hadde fire ledere: 12 V, 5 V og 2 jord.

SATA strømkabel
SATA kontakter på Hovedkort

Serial ATA har ikke master/slave-valget som man har med Parallel-ATA/IDE, og tillater kun en enhet på hver kontakt. Parallel-ATA/IDE tillot å ha to disker på samme kontakt. Det ble av enkelte ansett som et minus at man trenger dobbelt så mange kontrollere for å støtte samme antallet enheter.

Ekstern SATA[rediger | rediger kilde]

I 2004 kom SATA i ekstern versjon, eSATA. Det gav raske eksterne harddisker, med nesten samme brukervennligheten som det da var på USB og firewire disker. eSATA finnes og i 6Gbit/s versjon.

I 2008 kom eSATAp eller "power over eSATA", en USB/SATA hybridløsning som støttet begge protokollene og med 5V eller 12V spenning til eksterne disker i samme plugg. [3] eSATAp er forøvrig ikke raskere enn USB 3.0.

Mini SATA[rediger | rediger kilde]

I september 2009 ble Mini-SATA, oftest kalt mSATA, annonsert. mSATA har særlig vært brukt til SSD-disker på utstyr der størrelsen teller. Tilkoblingen ligner PCI Express Mini Card grensesnittet, men er ikke elektrisk kompatibelt. M.2 er utviklet for å erstatte mSATA.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Difference between SATA I, SATA II and SATA III
  2. ^ https://sata-io.org/sata-naming-guidelines
  3. ^ Tom's Hardware