M.2

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Størrelsesforskjell på mSATA SSD (venstre) og M.2 2242 SSD (høyre)

M.2, tidligere kjent som Next Generation Form Factor (NGFF), er en spesifikasjon for interne utvidelseskort i datamaskiner. M.2 er mer fleksibel og tillater forskjellige lengder og bredder på modulene. Sammen med mer avanserte metoder for å håndtere grensesnittet, er M.2 grensesnittet bedre egnet for tilkobling enn for eksempel mSATA for SSD-disker.[1]

Produsenten av M.2 utstyr bestemmer selv hvilke grensesnitt som skal støttes.

M.2 støtter PCI Express 3.0, SATA rev. 3.0 og USB 3.0.

SATA rev. 3.2 spesifikasjonen fra august 2013 satte M.2 som standard for tilkobling av hardware.[2] M.2 støtter NVM Express som er et grensesnitt mot lagringsmedier, som SDD (Solid State Drive), via grensesnittet PCI Express.

En M.2 tilkobling på et hovedkort øverst til venstre på bildet. Tilkoblingen er M-nøkkel for 2260 og 2280 M.2-moduler.

Selve M.2 modulen er rektangulær med tilkobling av opp til 67 pinner på siden. Hver pin skal tåle 50V og 0,5A. Tilkoblingen har «tilkoblingsnøkler» fra A til M der noen pinner «mangler» og lager et spor.

M.2 nøkler og grensesnitt
Nøkkel
ID
Pinner
i hakk
Grensesnitt
A 8–15 PCIe ×2, USB 2.0, I2C og DP ×4
B 12–19 PCIe ×2, SATA, USB 2.0 og 3.0, audio, UIM, HSIC, SSIC, I2C og SMBus
C 16–23 Reservert for fremtidig bruk
D 20–27
E 24–31 PCIe ×2, USB 2.0, I2C, SDIO, UART og PCM
F 28–35 Future Memory Interface (FMI)
G 39–46 Reservert for brukere (ubrukt i M.2 standarden)
H 43–50 Reservert for fremtidig bruk
J 47–54
K 51–58
L 55–62
M 59–66 PCIe ×4, SATA og SMBus

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ SNIA Webcast
  2. ^ «SATA-IO FAQ» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 4. oktober 2013. Besøkt 26. september 2016.