Hopp til innhold

Septemberforliket

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Septemberforliket (dansk: Septemberforliget) var en avtale som ble inngått den 5. september 1899 mellom De Samvirkende Fagforbund (nå Landsorganisationen i Danmark) og arbeidsgiverne i Dansk Arbejdsgiverforening. Avtalen slo fast at arbeidsgiverne hadde rett til å lede og fordele arbeidet, mens fagforeningene var de eneste som kunne inngå avtaler om lønns- og arbeidsforhold. Laurids Bing, Axel Heide og Herman Trier var de tre menn som spilte en nøkkelrolle i vedtagelsen av avtalen. Alle tre fikk derfor Fortjenstmedaljen i gull for deres innsats.

Septemberforliket avsluttet den 5. september 1899 arbeidsgivernes lockout, som da hadde betydd storkonflikt i syv måneder. Forliket tok utgangspunkt i de åtte punktene arbeidsgiverne hadde fremsatt som sine krav ved konfliktens start. Det inneholdt 13 paragrafer, tre midlertidige bestemmelser og en tilføyelse på tre punkter.

Selv om Septemberforliket ikke på alle punkter svarte til arbeidsgivernes åtte opprinnelige krav, var der dog i vid utstrekning tale om en seier til arbeidsgiversiden, mens dens ønske om å påføre fagbevegelsen et avgjørende strategisk nederlag ikke lyktes. Både fagbevegelse og Socialdemokratiet ble styrket de følgende år.

Septemberforliket fungerte som arbeidsmarkedets grunnlov og ble først erstattet av en ny Hovedaftalen i 1960. Den nåværende hovedavtale holder seg dog innenfor rammene av det opprinnelige Septemberforliket. Betegnelsen grunnlov er rimelig, da det grunnleggende konseptet i forliket er partenes gjensidige anerkjennelse av motpartens organisasjonsrett.