Separatistrett

Separatistrett (fra latin separatus, «særskilt») er et begrep som brukes i forbindelse med konkursrett.

Separatistrett innebærer:

1. Særrett til et bestemt formuesgode i konkursbo på grunnlag av eiendomsrett til dette formuesgodet.
2. Det å ha en vernet rettighet som i utgangspunktet står seg selv om debitor går konkurs.

Utgangspunktet ved konkurs er at driften skal avvikles og alle formuesgoder fordeles likt mellom kreditorene. Et slikt krav mot boet kalles dividendekrav. Som regel er det for lite verdier igjen til å dekke alle kreditorenes krav fullt ut, slik at dividendefordringer som oftest dekkes bare delvis – og noen ganger nesten ikke i det hele tatt.

Det er derimot en del unntak fra hovedregelen om lik fordeling. – Noen av kreditorene har særlig prioritert rett til dekning; pantesikrede fordringer dekkes først. Deretter dekkes massefordringer. Deretter annen gjeld i prioritetsrekkefølge.

Her vil pantesikrede fordringer typisk være (2) rettigheter som ikke påvirkes av debitors konkurs.

I forhold til (1) kan nevnes som eksempler: En kjøper av en fast eiendom og får dette tingslyst (og dermed skaffer seg rettsvern) før selger går konkurs, vil overfor konkursboet ha en særlig rett – en separatistrett – til eiendommen.

En som kjøper en løsøreting før selger går konkurs, kan ha separatistrett til denne tingen etter interesselæren.