Selvfølelse

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Selvfølelse, også kjent som selvaktelse, selvbevissthet eller selvverd, er å akseptere seg selv som den en er, og være bevisst sin egen verdi.[1] Begrepet selvfølelse brukes i psykoterapi, men også i dagligtale. Lav selvfølelse gjenkjennes med usikkerhet, selvkritikk og skyldfølelse.

Forskjell på selvfølelse og selvtillit[rediger | rediger kilde]

En kan ha selvtillit som fotballspiller, men ha lav selvfølelse. Hvis en har en sunn selvfølelse, er selvtillit sjelden noe problem. Det motsatte er ikke tilfelle. Selvfølelse handler om hvordan en takler motgang. Har en høy selvfølelse og feiler så kan vedkommende komme til å si: «Dette er ikke helt meg», eller «Jeg er ikke tålmodig nok for dette». Det motsatte er når en med lav selvfølelse feiler. Da er uttalelser mer som disse: «Jeg får aldri noe til. Jeg vet at jeg er dum». Det er svært stor forskjell på å vite at en ikke er flink til noe og på å føle seg mislykket og dum.

Se også[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]