Schwanengesang (Schubert)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Schwanengesang (D 957) er en samling lieder av komponisten Franz Schubert. Han tonesatte også diktet «Schwanengesang» av Johann Senn, men denne sangen (D744) har ingen forbindelse med samlingen.

Sangene i samlingen ble skrevet i perioden august til oktober 1828, dvs. kort tid før komponistens død 19. november 1828. Samlingen inneholder tonesatte dikt av Ludwig Rellstab, Heinrich Heine og ett av Johann Gabriel Seidl. Siden det dreier seg om Schuberts siste store verk, fikk den publiserte samlingen betegnelsen «Svanesang», den tradisjonelle betegnelsen på en kunstners siste verk.

Schuberts forlegger Tobias Haslinger satte sammen samlingen ett år etter Schuberts død. Siden de tretten sangene i Schubers autografe manuskript er skrevet etter hverandre, er det sannsynlig at han så på samlingen som en sammenhengende syklus. På den andre siden hadde han tilbudt de seks Heine-sangene til en annen forlegger, så det er heller ikke urimelig å se på Rellstab- og Heine-sangene som to selvstendige grupper.

Den siste sangen, Die Taubenpost med tekst av Johann Gabriel Seidl, ble føyd til av forleggeren, og hører med sikkerhet ikke tematisk sammen med de andre. Dette antas å være den siste sangen Schubert skrev.

Innhold[rediger | rediger kilde]

  • Av Ludwig Rellstab:
    • Liebesbotschaft («Kjærlighetsmelding»: sangeren ber en bekk å formidle en melding til sin elskede)
    • Kriegers Ahnung («Krigers forutaning»: en soldat synger om hvor mye han savner sin elskede)
    • Frühlingssehnsucht («Vårlengsel»: til tross for at han er omgitt av naturens skjønnhet er sangeren likevel melankolsk og ulykkelig, inntil hans kjære «frigjør våren i mitt bryst»)
    • Ständchen («Serenade»: sangeren ber innstendig sin kjære om å gjøre ham lykkelig)
    • Aufenthalt («Opphold»: sangeren fortæres av angst og pine av grunner som ikke blir klargjort, og sammenligner sine følelser med elvene, skogene og fjellene rundt ham)
    • In der Ferne («I det fjerne»: sangeren har forlatt hjemmet, han bærer på hjertesorg, klager over å mangle venner og hjem, og ber vinden og solstrålene om å sende en melding til hun som knuste hjertet hans)
    • Abschied («Avskjed»: sangeren tar et muntert men definitivt favel med en by han var lykkelig i, men som han nå må forlate)
  • Av Heinrich Heine:
    • Der Atlas (Atlas: sangeren — som forventet enten evig lykke eller evig jammer — fikk det siste og klandrer seg selv for tyngden av sorgen, like tung som hele verden, som han nå må bære)
    • Ihr Bild («Bildet hennes»: sangeren forteller sin kjære at han (dag)drømte om et portrett av henne som begunstiget ham med et smil og en tåre, men dessverre, han mistet henne)
    • Das Fischermädchen («Fiskerjenta»: sangeren forsøker å overtale ei fiskerjente til et romantisk møte ved å trekke en parallell mellom hjertet sitt og havet)
    • Die Stadt («Byen»: sangeren ror en båt mot byen der han mistet sin kjære. Omrisset av byen trer fram i tåka.)
    • Am Meer («Ved havet»: sangeren forteller hvordan han møtte sin elskede i stillhet ved havet, og hun gråt siden han var ødelagt av lengsel — forgiftet av tårene hennes)
    • Der Doppelgänger («Dobbeltgjengeren»: sangeren betrakter huset der hans kjære en gang levde, og ser forskrekket at en annen står sorgfylt utenfor. Det er — eller forekommer ham å være — han selv slik hadde det for lenge siden)
  • Av Johann Gabriel Seidl:
    • Taubenpost (alternativt D 965a, «Duepost»: sangeren erklærer at han har en brevdue som heter Sehnsucht, dvs «Lengsel»)

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Wikisource-logo.svg Tysk Wikisource: Schwanengesang – Originaltekster