Sanxian

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Sanxianspiller under en begravelsesprosesjon
Fra en tapetdekorasjon, ca. 1780)
Sanxian

Sanxian (kinesisk: 三弦, pinyin Sānxián, Wade-Giles: San-Hsien) er et klimpreinstrument innen klassisk kinesisk musikk.

Den er en trestrenget tverrbåndsløs lutt med langt gripebrett. Resonanskassen er vanligvis overspent med slangskinn. Instrumentet kommer i forskjellige størrelser alt etter bruksområde. Fra utgangen av 1900-tallet har det til og med kommet en firestrengers versjon. En nordkinesisk sanxian er vanligvis på ca 122 cm, en sørkinesisk ca 95 cm lang.

Klangen erb tørr og kraftig, og har et volum som kan sammenlignes med banjoens. Tonespennet kan gå over tre oktaver. Som regel spilles strengene av et tynt og hardt plekter av dyrehorn (i moderne tid gjerne av plast isteden), men i og for seg kan også fingerneglene benyttes.

Hovedsakelig benyttes sanxian som ledsagende instrument i orkestre eller i mindre ensembler. Men det er også skrevet solostykker for instrumentet.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Musikkprøver[rediger | rediger kilde]