San Cristóbal-vulkanen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
San Cristóbal
San Cristóbal sett fra Ingenio San Antonio i Chichigalpa
Høyde 1 745 moh.
LandNicaraguas flagg Nicaragua
RegionChinandega
FjellrekkeCordillera Los Maribios
VulkantypeStratovulkan
Siste utbrudd2012
Posisjonskart
San Cristóbal-vulkanen ligger i Nicaragua
San Cristóbal-vulkanen
San Cristóbal
San Cristóbal-vulkanen (Nicaragua)
Kart
San Cristóbal-vulkanen
12°42′07″N 87°00′14″V

San Cristóbal-vulkanen er med sine 1745 m den høyeste vulkanen i Nicaragua. Den ligger i departementet Chinandega i landets nordvestlige hjørne, hvor den danner en mektig kulisse for byene Chichigalpa og Chinandega, som begge ligger bare ca 15 km unna. Vulkanen er også blant Nicaraguas mest aktive, med hyppige, men til gjengjeld som regel relativt milde utbrudd.

Ved det hittil siste utbruddet, i september 2012, oppsto det en askesky som strakte seg flere kilometer opp i atmosfæren. Flere tusen mennesker måtte evakueres, og luftrommet ble stengt for flytrafikk.[1]

San Cristóbal gir også navn til en vulkangruppe som omfatter ytterligere 4 vulkaner i umiddelbar nærhet av hovedvulkanen. Innenfor en omkrets av ca 4 km ligger El Chonco, Moyotepe og Casitas, mens La Pelona ligger som en østlig utløper. I 1998 ble en landsby begravd i en ras-katastrofe utløst av Casitas.

Vulkanen er også en del av Cordillera Los Maribios, en 60 km lang, mer eller mindre sammenhengende rekke av vulkaner som går parallelt med Nicaraguas Stillehavskyst. Den strekker seg fra San Cristóbal i nordvest til Momotombo ved Managuasjøen i sørøst.

Karakteristika[rediger | rediger kilde]

San Cristóbal er den yngste vulkanen i vulkangruppen av samme navn. Den er en tilnærmet symmetrisk stratovulkan med en utpreget konisk form. Kraterets størrelse er ca. 500 x 600 m. Vulkanen var på et tidspunkt dekket av tropisk skog, men de store mengdene av gass og røyk den kontinuerlig slynger ut har tatt livet av mye av vegetasjonen.

Oversikt over kjente utbrudd[rediger | rediger kilde]

  • 1685: Utbrudd av en viss styrke, tilstrekkelig til å bli nedtegnet i historiske beretninger.
  • 1919 (aug): Kraftig støy, ledsaget av lette skjelv som kunne kjennes i omliggende områder.
  • 1971 (mai): Kraftige smell og eksplosjoner.
  • 1976 (mar): En høy, sammenhengende søyle av røyk, flere lette skjelv, og gjentatte eksplosjoner hvert tredje minutt.
  • 1986 (des): Markert utstøting av gasser.
  • 1987 (jan): Store mengder gass ble slynget ut.
  • 1997 (mai): En ny eruptiv periode ble innledet – gasser, aske og sand ble slynget ut, og lette skjelv utløst.
  • 1999 (des): Gass, aske og sand ble slynget ut.
  • 2001 (mai, aug): Fornyet aktivitet.
  • 2006 (apr): Moderat freatisk utbrudd.
  • 2008 (jul): Buldring, med en serie mindre eksplosjoner og gassutstøtninger.
  • 2009 (sep): Eksplosjon og moderate utslipp av aske.
  • 2012, 8. september: Tre store eksplosjoner, sky av gass, aske og sand opp til 5000 meters høyde.
Utbruddet startet 3 dager i etterkant av jordskjelvet i nabolandet Costa Rica.

Referanser[rediger | rediger kilde]