Samuli Paulaharju
| Samuli Paulaharju | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 14. apr. 1875[1] Kurikka | ||
| Død | 6. feb. 1944[1] (68 år) Uleåborg | ||
| Beskjeftigelse | Skribent, lærer, etnolog, fotograf[2], etnograf |
||
| Utdannet ved | Jyväskylä Teacher Seminary |
||
| Ektefelle | Jenny Paulaharju (1919–)[3] |
||
| Nasjonalitet | Finland |
||
| Gravlagt | Uleåborgs begravningsplats |
||
| Utmerkelser | Professors navn (1943) |
||
Samuli Paulaharju (født 14 april 1875 i Kurikka, død 6 februar 1944 i Uleåborg) var en finsk etnograf som i 1943 fikk han tittel som professor.
Paulaharju var sjef for Uleåborgs museum fra 1908 til 1924. Han gjorde flere innsamlingsreiser til fots, tok fotografier og gjorde tegninger av forskjellige typer gjenstander. Disse er arkivert hos Finske litteraturselskapet og Nationalmuseet. Han var også produktiv som forfatter og ved siden av bøker skrev han flere hundre avisartikler.
Han gjorde i 1920- og 30-årene fem systematiske reiser i Finnmark og Nord-Troms for å samle inn tradisjonsmateriale fra finske miljøer i Norge. Han gjorde notater, intervjuer, tegnet og fotograferte. Hans fotografier av dagligliv blant kvenene er enestående i kvalitet og motivvalg. I Norge regnes Paulaharju først og fremst som fotograf. Dette skyldes at hele hans forfatterskap er på finsk.
Paulaharju skrev 21 folkloristiske bøker, et stort antall vitenskapelige artikler med antropologisk tema og en novellesamling bygd på fortellinger han samlet inn på Nordkalotten. Ruijan suomalaisia blir ansett som Paulaharjus hovedverk. I sitt arbeid med Ruijan Suomalaisia har Samuli Paulaharju gjort en sammenfatning av historien om de kvenske innvandrerne. Hans ektefelle Jenny Paulaharju var med på innsamlingsreisene og gjorde intervjuer. I kvenske bosettingsområder reiste de sommeren 1926, 1927 og 1938. Boken kildrer kvenenes materielle kultur, hverdagsliv og omgivelser; deres bosteder, møbler, klesdrakter, musikkinstrumenter, næringsredskap, verktøy, båter osv. Boken blir ofte omtalt som «kvenfolkets bibel», og den er utgitt i svensk oversettelse i 1973, og heter da "Finnmarkens folk".[4] Boka er nå oversatt til norsk. [5] [6]
Paulaharju møtte en viss nedlatende holdning fra sine akademiske kollegaer, men i dag regnes han som en av de absolutt fremste finske etnologer.
Samuli og hustruen Jenny Paulaharju bodde i bydelen Tuira i Uleåborg i det såkalte blå huset. I Tuira ble det i 1995 reist et monument over Samuli Paulaharju utført av skulptøren Ari Koch.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b oppført som Samuli Paulaharju, uppslagsverket.fi[Hentet fra Wikidata]
- ^ Union List of Artist Names, ULAN 500098373, utgitt 23. juni 2005, besøkt 14. mai 2019[Hentet fra Wikidata]
- ^ Aikalaiskirja, side(r) 503, avsnitt, vers eller paragraf Paulaharju, Samulli[Hentet fra Wikidata]
- ^ https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Samuli_Paulaharju&oldid=1382203
- ^ https://www.nrk.no/kvensk/storverk-om-nord-troms-og-finnmark-pa-norsk-1.14427496
- ^ https://www.bokkilden.no/sosial-og-kulturhistorie/kvenene-et-folk-ved-ishavet-samuli-paulaharju/produkt.do?produktId=23176015
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Paulaharju, Samuli: Kvenene - et folk ved Ishavet. Utg. Orkan forlag 2020. https://www.bokkilden.no/sosial-og-kulturhistorie/kvenene-et-folk-ved-ishavet-samuli-paulaharju/produkt.do?produktId=23176015
- Paulaharju, Samuli: Finnmarkens folk. Utg. Raben & Sjøgren. (svensk) 1973.
- Olsen, Venke: «Samuli Paulaharju i Nord-Norge - Bildene og mennesket bak». Ottar 4/84
- Olsen, Venke: «Med penn, blyant og kamera. Den finlandske kulturskildreren Samuli Paulaharju». I Bildet lever, 5, 1989
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (en) Samuli Paulaharju – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Samuli Paulaharju på Internet Movie Database
- (no) Samuli Paulaharju på lokalhistoriewiki