Samlagsavstemning

Samlagsavstemning eller Brennevinsavstemning ble med Brennevinsloven av 1894 avgjørende for om byer skulle opprette, beholde eller avvikle såkalte brennevinssamlag. Denne loven slo fast at all omsetning av brennevin, bortsett fra partisalg over 250 liter, skulle legges inn under kommunale samlag.

Det var lokale folkeavstemninger, som kunne avholdes hvert 5. år, som skulle avgjøre hvilke byer som skulle ha samlag, og avstemningsreglene skulle favorisere den rådende situasjonen ved at de som ikke stemte, ble tatt til inntekt for status quo. Før den tid var det kommunestyret som hadde bestemt om det skulle være samlag i byen. Stemmeretten ved slik avstemninger var overraskende vid i forhold til vanlig stemmerett, alle hjemmehørende i byen over 25 år kunne avgi stemme, også kvinner. Det første steget for kvinner på den offentlige arenaen var altså i de lokale avstemningene om samlaget skulle fortsette sin drift eller ikke. Det er vel trolig at bakgrunnen for dette var at kvinner i større grad stod for en edruelig linje og derved ville medvirke til en reduksjon av antallet samlag. Faktum er at som en følge avholdspolitikken og avholdsbevegelsens økende styrke, sank antall byer med samlag fra 51 i 1894 til 13 i 1913.

Brennevinsavstemninger

År	By	Stemmeberettigede	For/Ja	Mot/Nei	Kommentar
1895	Gjøvik	?	Ukjent resultat
1896	Drøbak	1080	Samlaget ble stående med en overvekt av 3-400 stemmer.
	Lillesand	719	Ukjent resultat
	Son	333	162	95	Opprettelse av samlag. Avstemningen kjent ugyldig