Sakha (språk)
Utseende
| Sakha | |||
|---|---|---|---|
| Саха тыла | |||
| Brukt i | Russland[1][2] | ||
| Antall brukere | 450 000 (2010)[3] | ||
| Lingvistisk klassifikasjon | Tyrkisk Nordtyrkisk Sakha | ||
| Skriftsystem | det kyrilliske alfabetet, Sakha skriftspråk | ||
| Offisiell status | |||
| Offisielt i | |||
| Språkkoder | |||
| ISO 639-2 | sah | ||
| ISO 639-3 | sah | ||
| Glottolog | yaku1245 | ||
Sakha[4] er et nordøsttyrkisk språk som tales over et stort og tynt befolka område i det nordøstlige Sibir, i traktene omkring Lena med sideelver. Det antas at folket og språket kom til området sørvestfra på 1300-1400-tallet.
Sakha er det østligste av de tyrkiske språka. Språket har en kort historie som skriftspråk, og skrives med russisk alfabet.
På Tajmyrhalvøya i Krasnojarsk kraj mot Nordishavet tales dolgansk: dolgansk ble tidligere regnet som en dialekt av sakha, men regnes nå som et eget nordøsttyrkisk språk.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ «ScriptSource - Russian Federation». Besøkt 21. august 2023.
- ^ «Якутский язык». Small Soviet Encyclopedia. 1936. Wikidata Q87326091.
- ^ (på en) Ethnologue (25, 19 utgave), Dallas: SIL International, , , , Wikidata Q14790, https://www.ethnologue.com/
- ^ https://www.sprakradet.no/globalassets/vi-og-vart/styreprotokoller/2021/protokoll-fra-styremote-i-sprakradet-24.-februar-2021.pdf Arkivert 9. juli 2021 hos Wayback Machine., s. 5.
| TÜRKİYE TÜRKÇESİ (Y) | KIRGIZ TÜRKÇESİ (C) | SAHA TÜRKÇESİ (S) | Кыргыз түркчеси | Саха түркчеси | Түркие түркчеси |
| yıl | Cıl | Sıl | жыл | Сыл | йыл |
| yağmur | camgır | Samıır | жамгыр | самыыр | яғмур |
| Yaka | caka | Sağa | жака | саҕа | яка |
| yalamak | caloo | Salaa | жалоо | салаа | яламак |
| Yaş | caş | Saas | жаш | саас | яш |
| yaşdaş | caştaş | Saastıı kihi | жашташ | саастыы киһи | яшдаш |
| Yat | cat | Sit- | жат | сит | ят |
| yedi | ceti | Sette | жети | сэттэ | ети |
| Yel | cel | Siel | жел | сиэл | ел |
| yeni | cañı | Saña | жаңы | саҥа | ени |
| Yeniden | cañıdan | Sañattan | жаңыдан | саҥаттан | енидең |
| yer | cer | Sir | жер | сир | ер |
| Yumak (yıkamak) | cuu- | Suuy- | жуу | сууй | юмак(йыкамак) |
| Yıldız | cıldız | Sulus | жылдыз | сулус | йылдыз |
| Yirmi | cıyırma | Süürbe | жыйырма | сүүрбэ | йирми |
| Yok (hayır) | cok | Suox | жок | суох | ёк (хайыр) |
| Yol | col | Suol | жол | суол | ёл |
| Yumurta | cumurtka | Sımmııt | жумуртка | сымыыт | юмурта |
| Yumuşak | cumşak | Sımnağas | жумшак | сымнаҕас | юмушак |
| Yüz | cüz | Süüs | жүз | сүүс | йүз |
