Genoveva av Paris

Genoveva av Paris
Født		423 Nanterre
Død		502 Paris
Nasjonalitet		Frankrike
Gravlagt		Saint-Étienne-du-Mont
Genoveva av Paris på Commons

Genoveva av Paris.

Sankta Genoveva (fransk Geneviève, født omkring 423 i Nanterre i Frankrike, død 3. januar 502 i Paris), ofte kalt Genoveva av Paris for å skille henne fra Genoveva av Brabant, var en fransk gudviet jomfru, asket og helgen, byen Paris' vernehelgen.

Helgenlegenden, virkning

Selv om det finnes en levnetsbeskrivelse som påstås å stamme fra hennes samtid, er det umulig å uteske hva som er historisk informasjon og hva som er hagiografi, helgenlegende der den fromme og oppbyggelige fantasi har fått utfolde seg.

Hennes far var franker, hennes mor gallo-romersk. Ifølge legenden utførte Genoveva allerede i sin barndom flere mirakler. På sin vei til De britiske øyer hadde Germanus av Auxerre et opphold i Nanterre, og Genoveva, da meget ung, betrodde ham at hun ville leve for Gud alene. Slik ble det at hun allerede i ung alder avla et løfte om evig jomfruelighet. Hjemme levde hun svært asketisk og viet seg til bønn og meditasjon.

Etter foreldrenes død begav hun seg til Paris til sin gudmor Lutetia (dette er også symbolsk ettersom Lutetia er det latinske navnet på Paris). Hun levde der i tjeneste for de fattige og de gamle. Hun skal ifølge legenden fra hun var femten år til hun var femti bare ha tatt til seg mat og drikke to ganger i uken.

Genoveva hadde hyppige visjoner av himmelske hellige og engler. Hun fortalte om sine visjoner og kom med profetier, men hennes fiender la da planer om å kaste henne i en sjø av ild. Ved Germanus av Auxerres mellomkomst ble deres fiendskap etterhvert mildnet og overvunnet. Byens biskop gav henne i oppdrag å ta seg av de gudviede jomfruer, og ved hennes lederskap førte hun dem til en høy grad av fromhet.

Hun oppgis siden å ved et brødunder å ha reddet Paris fra hungersnød under Attilas truende angrep i 451. Hun hadde i en visjon sett at Attila ville skåne byen. Likevel, da han nærmet seg med sine styrker, ansporet hun kvinnene til bønn og mennene til å forberede seg til å forsvare byen. Mennene ville steine henne, men kvinnene bad med henne og Attila angrep ikke Paris.

I 460 lot Genoveva bygge en kirke over gravene til de to hellige Dionysius av Paris og Eleutherus. Senere stiftet kong Dagobert I (død 639) abbediet Saint-Denis.

Genoveva skal også ha spilt en rolle da kong Chlodvig I (død 511) omvendte seg til kristendommen.

Genoveva ble begravet i den klosterkirken som er blitt oppkalt etter henne, Sainte-Geneviève i Paris. Det skal ha skjedd undre ved hennes grav. Hennes relikvier er bevart i kirken Saint-Étienne-du-Mont i Paris.

Genoveva fremstilles i kirkekunsten som en gjeterjente med en brennende fakkel. Hun anropes mot øyensykdommer, krig og pest. Etter Genoveva ble det oppkalt kongregasjoner, en mannlig og en kvinnelig; den første kjent for vitenskapelig virksomhet, den senere tilegnet arbeid blant syke og blant ungdom i vanskeligheter. De ble begge oppløst i forbindelse med den franske revolusjon i 1789. Hennes levninger, bein og hva som ellers var i graven, offentlig brent på Place de Grève i 1793.

Litteratur

• Anders Bengtsson: «En medeltida klassresa. Ung flicka i Vie de sainte Geneviève» i Förbistringar och förklaringar. Festskrift till Anders Piltz, 2008.

Eksterne lenker

• (en) Sainte Geneviève – kategori av bilder, video eller lyd på Commons