Genoveva av Paris

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Genoveva av Paris
Ste genevieve st etienne.jpg
Født 423 (juliansk)
Nanterre
Død 502 (juliansk)
Paris

Genoveva av Paris.

Sankta Genoveva (fransk Geneviève, født omkring 423 i Nanterre i Frankrike, død 3. januar 502 i Paris), ofte kalt Genoveva av Paris for å skille henne fra Genoveva av Brabant, var en fransk gudviet jomfru og asket og helgen, byen Paris' vernehelgen.

Helgenlegenden, virkning[rediger | rediger kilde]

Selv om det finnes en levnedsbeskrivelse som påstås å stamme fra hennes samtid, er det umulig å uteske hva som er historisk informasjon og hva som er hagiografi, helgenlegende der den fromme og oppbyggelige fantasi har fått utfolde seg.

Hennes far var franker, hennes mor gallo-romersk. Ifølge legenden utførte Genoveva allerede i sin barndom flere mirakel. På sin vei til De britiske øyer foretok Germanus av Auxerre et opphold i Nanterre, og Genoveva, da meget ung, betrodde ham at hun ville leve for Gud alene. Slik ble det at hun allerede i ung alder avla et løfte om evig jomfruelighet. Hjemme levde hun svært asketisk og viet seg til bønn og meditasjon.

Etter foreldrenes død begav hun seg til Paris til sin gudmor Lutetia (dette er også symbolsk ryyrtdom Lutetia er det latinske navn for Paris). Hun levde der i tjeneste for de fattige og de gamle. Hun skal ifølge legenden fra hun var femten år til hun var femti bare ha tatt til seg mat og drikke to ganger i uken.

Genoveve gadde hyppige visjoner av himmelske hellige og engler. Hun fortalte om sine visjoner og kom med profetier, men hennes fiender la da planer om å kaste henne i en sjø av ild. Ved Germanus av Auxerres mellomkomst ble deres fiendskap etterhvert mildnet og overvunnet. Byens biskop gav henne i oppdrag å ta seg av de gudviede jomfruer, og ved hennes lederskap førte hun dem til en høy grad av fromhet.

Hun oppgis siden å ved et brødunder å ha reddet Paris fra hungersnød under Attilas truende angrep i 451. Hun hadde i en visjon sett at Attila ville skåne byen. Likevel, fa han nærmet seg med sine styrker, anporet hun kvinnene til bønn og mennene til å forberede seg til å forsvare byen. Mennene ville steine henne, men kvinnene bad med henne og Attila angrep ikke Paris.

I 460 lot Genoveva bygge en kirke over gravene til de to hellige Dionysius av Paris og Eleutherus. Senere stiftet kong Dagobert I (død 639) abbediet Saint-Denis.

Genoveva skal også ha spilt en rolle da kong Chlodvig I (død 511) omvendte seg til kristendommen.

Genoveva ble begravet i den klosterkirke som er blitt oppkalt etter henne, Sainte-Geneviève i Paris. Det skal ha skjedd undre ved helles grav. Hennes relikvier er bevart i kirken Saint-Étienne-du-Mont i Paris.

Genoveva fremstilles i kirkekunsten som en gjeterjente med en brennende fakkel. Hun anropes mot øyensykdommer, krig og pest. Etter Genoveva ble det oppkalt kongregasjoner, en mannlig og en kvinnelig; den første kjent for vitenskapelig virksomhet, den senere tilegnet arbeid blant syke og blant ungdom i vanskeligheter. De ble begge oppløst i forbindelse med den franske revolusjon i 1789. Hennes levninger, bein og hva som elles var i graven, offentlig brent på Place de Grève i 1793.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Anders Bengtsson: «En medeltida klassresa. Ung flicka i Vie de sainte Geneviève» i Förbistringar och förklaringar. Festskrift till Anders Piltz, 2008.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]