Safvet-beg Bašagić

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Safvet-beg Bašagić
Født6. mai 1870[1][2]Rediger på Wikidata
Nevesinje
Død9. apr. 1934[3][1][2]Rediger på Wikidata (63 år)
Sarajevo
BeskjeftigelseSkribent, lyriker, journalist Rediger på Wikidata
Utdannet vedUniversitetet i Wien
NasjonalitetBosnia-Hercegovina

Safvet-beg Bašagić (født 6. mai 1870, død 9. april 1934) blir betraktet som «bosnisk renessansens far», og en av de største bosniske poeter. Han var grunnlegger av magasinet Gajret og det kulturelle samfunnet som bygde seg opp rundt det. Han var den valgt presidenten av Sabor i 1910. Bašagić er begravet i haremet i Gazi Husrev-beg moskéen i Sarajevo.

Han er også kjent for sitt leksikon som inneholdt over syv hundre biografier som han samlet over tid. Han er bestefar til Sanja Haveric og oldefar til Lejla og Nedim Haveric.

Han tok sin utdannelse i Wien. Han underviste i orientalske språk ved Universitetet i Zagreb og var en samarbeidspartner til Silvije Strahimir Kranjčević. Bašagić var kurator ved det arkeologiske museum i Sarajevo fra 1919 til 1927.

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

  • Trofanda iz hercegovačke dubrave, 1894
  • Kratka uputa u prošlost Bosne i Herceegovine (1463–1850), 1900
  • Abdullah-Paša, 1900
  • Pod ozijom ili krvava nagrada, 1905
  • Misli i čuvstva, 1905
  • Gazi Husref-beg, 1907
  • Uzgredne bilješke I, 1907
  • Najstariji ferman begova Čengića, 1907
  • Bošnjaci i Hercegovci u islamskoj književnosti I, 1912
  • Izabrane pjesme, 1913
  • Opis orijentalnih rukopisa moje biblioteke, 1917
  • Nizamul-Alem, oversettelse, 1919
  • Najstarija turska vijest o Kosovkom boju, 1924
  • Mevlud, 1924
  • Omer Čayam: Rubaije, oversettelse, 1928
  • Znameniti Hrvati, Bošnjaci i Hercegovci u Turskoj carevini, 1931

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Proleksis Encyclopedia, Proleksis enciklopedija ID 11261[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Croatian Biographical Lexicon, Hrvatski biografski leksikon ID 1428[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]