Søndre Sandøy

Søndre Sandøy er den sørøstligste av Hvaler-øyene, og har blant annet sandstrender, turstier, stor gran- og furuskog og betydelig landbruk. Bergarten består av vakker gneis som bl. a. er brukt som fasadesten til Oslo rådhus.

Naboøya Nordre Sandøy ligger like nord for Søndre Sandøy, og begge ligger like ved riksgrensen til Sverige. Sekken, skipsløpet som skiller de to Sandøyene fra Sverige, er på det smaleste 800 meter bred. Øyene ble meget tidlig ferieområde for befolkningen i Halden. Søndre Sandøy er kjent for sine vakre sandstrender – de fleste private.

Øya er 3,7 km lang, 1,6 km bred, og har et areal på 4,39 km². Øya regnes i dag som en ferieøy, med over 500 hytter, men det er også en del fastboende her (87 i 2009 iflg. SSB). Bebyggelsen er konsentrert i to områder, begge med fergestopp: Nedgården og Gravningsund. Motorkjøretøyer er forbudt på øya uten spesiell tillatelse.

Historie[rediger | rediger kilde]

Av fortidsminner er det eldste en over 3000 år gammel gravrøys fra bronsealderen på Sanderød. Fra den kan man se over til gravrøysa på Herføl.

Videre er gamle hustufter, sannsynligvis fra middelalderen. Ifølge fylkesarkivaren er disse sannsynligvis hytter brukt under sesongfiske av fiskere fra fastlandet.

Det vær særlig mye aktivitet her under sildefisket. På 1800-tallet var det sildesalterier ved Gravningsundet. Man kan fortsatt se restene av salteriene. Her hørte også engang en betydelig seilskipsflåte hjemme. I 1658 ble øya grenseland, med tollstasjon i Gravningsund (Buvika) fra 1892 til 1958. På grunn av den strategiske beliggenheten hadde roflotiljen hovedstasjon på Rød på 1700- og 1800-tallet. Det var her prins Christian Frederik av Danmark gikk i land på norsk jord 21. mai 1813 utsendt som stattholder. Det var han som innkalte til riksforsamlingen på Eidsvoll som vedtok Grunnloven og var Norges konge fra 17. mai til 14. august 1814. Tyskerne hadde en base på øya under andre verdenskrig.

På øya har det nok opprinnelig vært bare én gård som ble delt i tre; Rød, Nedgården og Løkkeberg. Buviken, Torbal og Stuvik var husmannsplasser under disse. Alle eiendommer på øya er utskilt fra de tre gårdene. Løkkeberg og Rød hadde også husmannsplasser på Herføl.^[1]

Ved folketellingen i 1900 hadde øya 325 innbyggere. I 2009 var det 87 fastboende på øya iflg. SSB. De fleste hadde havet som levevei, enten som fiskere eller sjøfolk, men det var også en del jordbrukere. I dag er turismen en viktig inntektskilde.