Ruotger

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Ruotger av Trier, eller Rudgar av Trier, Routger av Trier (født rundt 880; død 27. januar 931 i Trier) var fra 916 til 923 erkekansler for Vestfrankerriket, fra 925 til 931 kansler for Østfrankerriket og fra 915 til 931 erkebiskop av Trier.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Ruotger stammet fra en lothringisk adelsfamilie, muligens fra regionen nord for Metz, rundt Thionville. Intet om hans liv er kjent før han ble elevert til erkebiskop av Trier i 915. Hans forgjenger, Radbod, døde den 30. mars det året.

Erkebiskop, og kansler[rediger | rediger kilde]

Det er sannsynlig at Ruotger ble valgt til erkebiskop i et fritt valg i Triers generalkapittel.

I 916 ble han halt til å fylle kanslerembedet for den vestfrankiske konge Karl III, og det bekledte han til 923. Han ble i perioden en sentral aktør i Lothringen-politikken. Høydepunktet for hans virksomhet var edsavleggelsen av Traktaten i Bonn (921).

Den østfrankiske kong Henrik I hadde i 925 forent Lorraine med Østfrankerriket. i 927 er det historisk belegg for at Ruotger var erkekansler for det østfrankiske rike.

Etter at de ødeleggende innfall av normannere og ungarer var det hans kirkelige oppgave å gjenoppbygge og reorganisere erkebispedømmet Trier. Rundt 927 innkalte han til en provinsialsynode, med deltakere av de høyere klerikere i erkebispedømmet, av suffraganbiskopene av Metz, Toul og Verdun, og ytterligere klerikere fra hele metropolitanområdet.

Erkebiskopen gav sine klerikere en samling av rettsbestemmelser - canones - som skulle være lov og rettesnor for alle geistliges embedsutførelse. Denne kirkerettssamlingen holdt seg tett til kapitularet gitt i sin tid av erkebiskop Radulf av Bourges (840-866). I brever til sine klerikere ble denne rettesnoren konsekvent og fast etablert.

Erkebiskop Rudgar undertegnet mange leie- og forpaktningsavtaler med sine vasaller og andre, som for eksempel i 928 en prekarie- eller landleieavtale med hertug Giselbert av Lothringen (Gislebert de Lotharingie) i Burgen ved Mosel.

Rudgar døde 27. januar 931 og fikk sin grav i et kapell ved siden av den trierske stiftskirke St. Paulin.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Thomas Bauer: «Ruotger.» I Neue Deutsche Biographie (NDB). Bind 22, Duncker & Humblot, Berlin 2005, ISBN 3-428-11203-2, s. 269 (digitalisering).
  • Michael Blasen: Die Canonessammlung des Erzbischofs Routger von Trier vom Jahre 927. Ein Beitrag zur Rechtsgeschichte der Diözese Trier. I: Pastor bonus 52 (1941) s. 61–72
  • Michael Blasen: Erzbischof Ruotger von Trier (915–930) und seine Bedeutung für die kirchliche Rechtsgeschichte. Mit einer Ausgabe seines Capitulare. Diss. Bonn 1943
  • Peter Brommer: Die Kanonessammlung Ruotgers von Trier. Quellenuntersuchung und Analyse der Arbeitsweise. In: Archiv für mittelrheinische Kirchengeschichte 27 (1975). s. 35–48
  • Peter Brommer: Der Brief Erzbischof Ruotgers von Trier an seine Priester. In: Kurtrierisches Jahrbuch 8 (1978). s. 28–30,
  • Martin Persch: «Ruotger» i Biographisch-Bibliographisches Kirchenlexikon (BBKL). Bind 8, Herzberg 1994, ISBN 3-88309-053-0, sp. 1013–1014.
  • Paul Wagner: «Rutger (Ruotger)». I Allgemeine Deutsche Biographie (ADB). Bind 30, Duncker & Humblot, Leipzig 1890, s. 39–41.