Representasjonsutgifter

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Representasjonsutgifter er kostnader ved tiltak som retter seg utad til personer, bedrifter ol., som ikke er knyttet til bedriften som eier, ansatt, styremedlem, aksjonær m.v. Representasjonskostnader pådras gjerne i forbindelse med forhandlinger eller demonstrasjon av varer eller tjenester.

Kostnader tilknyttet representasjon er etter hovedregelen ikke fradragsberettiget for den næringsdrivende. Det er likevel unntak ved enkel bevertning, i hovedregelen under 421[1] kr (fra 2013) per person og ikke brennevin. Dersom kostnadene per person overstiger dette beløpet, vil ingen del av kostnadene være fradragsberettiget.

Møte- og kurskostnader er i utgangspunktet er fradragsberettiget, men om kunder og forretningsforbindelser deltar på kurs og møter vil det kunne anses som ikke fradragsberettiget representasjon dersom kostnadene overveiende er tilknyttet selskapeligheter.

Ikke fradragsberettiget representasjon føres på egne konti i regnskapet, slik at bedriften ikke oppnår inntektsfradrag for kostnaden.

Representasjon skal være dokumentert på en slik måte i regnskapet at et ev. bokettersyn kan konkludere med at representasjonskostnaden er innenfor lovverkets rammer.

Referanser[rediger | rediger kilde]