Regnbed
Et regnbed er en nedsenkning i terrenget, plantet med naturlig og stedstilpasset vegetasjon, som fremmer oppsamling, fordrøyning og infiltrasjon av overvann i små nedbørsfelt ved å etterlikne det naturlige hydrologiske kretsløpet, samt behandle urbant overvann ved å utnytte fysiske, kjemiske og biologiske prosesser som naturlig foregår i grunnen.
Regnbed er et av flere tiltak for å avlaste tradisjonelle avløpssystemer, håndtere økende mengde nedbør i form av styrtregn og hindre skadelig oversvømmelse. Regnbed er ikke en transportvei for overvann, som en gresskledd forsenking (swale eller wadi), og har ikke permanent vannspeil som en våtmark. Begrepet ble utviklet i USA på 1980-tallet i form av raingardens og bioretention.[1]
Regnbed i Norge
[rediger | rediger kilde]I 2013 var regnbed fremdeles lite benyttet i Norge. Fire pilotbed var anlagt for forsking og utvikling, to i Oslo, ett i Melhus og ett i Trondheim.[1] I boligområder kan regnbed brukes til å håndtere vann fra taknedløp på eiendommene. Private hager tilrettelagt med regnbed kalles også regnhage. I 2023 ble Norges lengste regnbed etablert på Mindemyren i Bergen.[2]
Se også
[rediger | rediger kilde]Referanser
[rediger | rediger kilde]- 1 2 Paus, Kim H.; Braskerud, Bent C. (2013). «Forslag til dimensjonering og utforming av regnbed for norske forhold» (PDF). Vann (1): 54–67.
- ↑ Vatne, Andreas (22. februar 2025). «Klimaendringar: Behov for fleire grøntareal i byane». NRK (på norsk nynorsk). Besøkt 19. august 2025.