Regina Jonas
| Regina Jonas | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 3. aug. 1902[1][2][3][4] Berlin[5][2] | ||
| Død | ca. 12. des. 1944[1] (42 år) Auschwitz | ||
| Beskjeftigelse | Rabbiner | ||
| Utdannet ved | Hochschule für die Wissenschaft des Judentums Primo-Levi-Gymnasium | ||
| Nasjonalitet | Det tyske riket | ||
| Signatur | |||
 | |||
Regina Jonas (1902–1944) var en tyskfødt jødisk kvinne som ble historiens første kvinnelige rabbiner.[6][7]
Regina ble født i Berlin,[8] og hennes foreldre var Wolf Jonas and Sara Hess. Faren døde da Regina var tretten år gammel. Hun ønsket først å ta utdannelse som lærer, men fant etter hvert større interesse i å studere den jødiske religion, og bestemte seg for å bli rabbiner til tross for at det tradisjonelt var forbeholdt menn å ordineres til dette embetet. Under utdannelsen skrev hun selv en avhandling som drøftet hvilken støtte man kunne finne i de hellige jødiske skrifter for å nekte kvinner ordinasjon, og konkluderte med at det ikke var noe forbud mot dette. Selv blant liberale rabbinere var skepsisen stor da i desember 1935 ble hun ordinert, og hun ble fortsatt nektet å tale fra prekestolen i synagogen.[9]
I 1935 var jødeforfølgelsene i Tyskland allerede fremtredende, men i motsetning til mange av sine mannlige kolleger valgt hun å bli værende i Tyskland. I 1942 ble alle hennes eiendeler konfiskert til fordel for det tyske riket, og hun ble arrestert og deportert til Theresienstadt.[10] Hun fortsatte imidlertid sitt embete som rabbiner under internering, og samarbeidet med Viktor Frankl som etter krigen skulle bli en anerkjent psykolog.[11]
I løpet av 1944 ble jødene som var internert i Theresienstadt transportert til masseutryddelsesleiren Auschwitz i det okkuperte Polen. Her ble også Regina Jonas drept i gasskammeret, 42 år gammel.[12]
I mange år ble hun glemt, men fra 1970-årene begynte forskere og historikere å fatte interesse for Jonas' litterære arv.[13] I 1999 utga Elisa Klapheck en biografi om henne som også ble oversatt til engelsk med tittelen Fräulein Rabbiner Jonas – The Story of the First Woman Rabbi.[14] Først i 1995 fikk Tyskland sin neste kvinnelige rabbiner.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- 1 2 Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- 1 2 Database of the Terezín Memorial, Terezín Memorial Database ID te-jonas-regina-2, besøkt 15. mars 2021[Hentet fra Wikidata]
- ↑ The Database of Victims of the Nazi Persecution, Holocaust.cz person ID 17376, besøkt 10. desember 2020[Hentet fra Wikidata]
- ↑ Autorités BnF, BNF-ID 16191065v[Hentet fra Wikidata]
- ↑ Gemeinsame Normdatei, besøkt 10. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ↑ «Overlooked No More: Regina Jonas, on Whose Shoulders ‘All Female Rabbis Stand’». The New York Times. 19. august 2022.
- ↑ Rian, Dagfinn (1999). Verdensreligioner i undervisningen. Universitetsforlaget. s. 122. ISBN 8200129225.
- ↑ «Regina Jonas: The female rabbi you never knew about». Forward. 1. mars 2020.
- ↑ Groth, Bente (2000). Jødedommen. Pax. s. 191. ISBN 8253025971.
- ↑ «Foredrag: Regina Jonas – den første kvinnelige rabbiner». Jødisk Museum Oslo.
- ↑ «Regina Jonas: A Symbol of Female Empowerment in Jewish Life». Women of the Wall. 22. juli 2013.
- ↑ «“I shall be what I shall be” - The Story of Rabbiner Regina Jonas». Yad Vashem.
- ↑ «Drept av nazistene, glemt av sine egne». Vårt Land. 6. juni 2016. s. 14.
- ↑ «‘Regina’ depicts world’s first woman rabbi, killed in Holocaust». The Times of Israel. 26. mai 2014.