Rederiansatte Oljearbeideres Forbund
Rederiansatte Oljearbeideres Forbund, ROF, ble dannet i 1981 i kjølvannet av en ulovlig streik høsten samme år.
Bakgrunnen for dannelsen av en ny organisasjon var at riggarbeiderne over flere år hadde følt seg dårlig behandlet så vel av sine arbeidsgivere (riggeierne, organisert i Norsk Offshoreforening, NOF), men også av sine respektive organisasjoner, Norsk Sjømannsforbund (NSF) og De samarbeidende Organisasjoner (DSO), som besto av Det norske maskinistforbund, Norsk styrmannsforbund og Skipsførerforbundet. Gjentatt bruk av lønnsnemnd var også sterkt medvirkende til den frustrasjon riggarbeiderne hadde bygd opp over lang tid.
Lønnsnemnd ble det også ved lønnsoppgjøret 1981. For Norsk Sjømannsforbund ble det ikke streik, men trusselen om streik var nok til at vedtak om lønnsnemnd ble vedtatt. Dette var i juli 1981. Av forskjellige årsaker var DSO enda ikke påbegynt sine forhandlinger. De startet først på høsten. Men også der ble det brudd. Siste meklingsmøte var 4. november. I møte med kommunalministeren samme dag proklamerte han lønnsnemnd også i dette oppgjøret. Han anmodet samtidig DSO om ikke å iverksette streik, men avvente Stortingets behandling av hans forslag. Rykter om ulovlige aksjoner hadde versert lenge og var selvsagt også kommet DSO for øre. DSO fryktet nok hvordan medlemmene ville reagere, men var nok også bestemt på å markere sin misnøyde med vedtaket om nok en lønnsnemnd. DSO nektet å etterkomme kommunalministerens anmodningen og gikk til streik. Streiken ble i løpet av kort tid effektiv. Det førte raskt til økonomiske tap for riggeierne. Norsk Offshoreforening ba etter kort tid om nye forhandlinger. Disse forhandlingene førte etter hvert til enighet om et lønnstillegg på 8% fra 1. januar 1982. Den lovlige streiken ble avblåst 10. november. Men før arbeidet ble gjenopptatt fikk riggarbeiderne uoffisielle meldinger om at enigheten bare var et forskudd på lønnsoppgjøret for 1982. Da kokte det over og en ulovlig aksjon startet. Nå ble også medlemmene i Norsk Sjømannsforbund med i streiken. Riggeierne tok streiken til Arbeidsretten, men NSF og DSO hadde ikke lenger kontroll over sine medlemmer. Den ulovlige aksjonen varte til 21.november. Da ble det ble inngått en avtale mellom de streikendes aksjonskomité og riggeierne, som egentlig ikke innebar andre løfter enn at ingen av de ulovlig streikende skulle miste jobben. I tiden som nå fulgte ble det et ras av utmeldinger fra Norsk Sjømannsforbund og De samarbeidende Organisasjoner. Riggarbeiderne meldte seg nå inn i den nyetablerte organisasjonen Rederiansatte Oljearbeideres Forbund.[1]
På sitt første ordinære årsmøte ble Einar Mathiesen valgt til formann, Gudmund Stensen som nestformann og Ole A. Johansen, organisasjonssekretær. I 1982 ble ROF tatt opp i frittstående OFS, Oljearbeidernes Fellesammenslutning. I en referanseartikkel nedenfor er det sagt at dette skjedde i 1987. Det er feil. [2] OFS forandret etter hvert navn til SAFE og ble i 1987 opptatt i YS.
-
Fra venstre, Gudmund Stensen, Einar Mathisen, Ole A. Johansen
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Torgeir Aarvaag Stokke (1997). «Lønnsforhandlinger og konfliktløsning Norge i et skandinavisk perspektiv» (PDF). Fafo. s. 266. Besøkt 18. februar 2014.
- ^ ROF inn i OFS Arkivert 23. februar 2014 hos Wayback Machine.