Rand-opprøret

Rand-opprøret var et væpnet opprør blant hvite gruvearbeidere i regionen Witwatersrand i Sør-Afrika i mars 1922. Opprøret var en protest mot økende utnytting fra arbeidsgivernes side.

Den framstående politikeren i Det sørafrikanske arbeiderpartiet, Jimmy Green, var en av lederne for opprøret. Da prisen på gull hadde sunket kraftig fra 1919 til 1921, forsøkte selskapene å opprettholde overskuddet ved å kutte i lønnen til arbeiderne. I tillegg ble billigere svarte gruvearbeidarar satt i viktige posisjoner.

Opprøret startet som en streik av hvite gruvearbeidere den 28. desember 1921 og utviklet seg til å bli et åpent opprør mot staten. Arbeiderne overtok byene Benon og Brakpan, samt to forsteder til Johannesburg: Fordsburg og Jeppe. Det sørafrikanske kommunistpartiet tok aktiv del i opprøret på grunn av klassekamp, men gikk imot de rasistiske motivene i streiken. Streiken hadde slagord som: "Verdens arbeidere, foren dere og kjemp for et hvitt Sør-Afrika!"[3]

Flere kommunister ble drept da opprøret ble undertrykt av statlige styrker. Opprøret tok endelig slutt da militæret ble satt inn av statsminister Jan Smuts og over 200 menneskeliv gikk tapt. Han benyttet 20 000 tropper, artilleri, tanks og bombefly. Politikken hans mistet tiltro etter dette, og han tapte valget i 1924. Valgvinneren ble en koalisjon mellom Nasjonalpartiet og Arbeiderpartiet, som innførte flere lover for å sikrede retten til gruvearbeidarane.

Litteratur

• Davenport, TRH. South Africa. A modern history'’. London: Macmillan, 1991.
• Lacour-Gayet, R. 'A History of South Africa London: Cassel&Co Ltd. 1977.
• Oakes, D (red.). 'Illustrated History of South Africa Readers Digest, 1992.