Radiostøy

Radiostøy er betegnelse på uønskede radiosignaler som kan forstyrre radioforbindelser og kan gi forstyrrelser i annet elektronisk utstyr.

Radiostøy er alltid uregelmessig og ujevn. Helt jevn støy, som susing i radioer der det ikke er sendere, og et jevnt støyende bilde på en TV, som minner om snøvær, stammer fra mottakerens eget inngangstrinn, også kalt antenneforsterker. Siden det ikke mottas noe signal er forsterkningsmengden dratt opp maksimalt av den automatiske forsterkningskontrollen (kalt AGC på engelsk) i apparatet.

I verdensrommet er det radiostøy som del av den elektromagnetiske bakgrunnstrålingen. Dette kan høres som sus når det ikke er annet sterkere radiosignal på innstilt frekvens.

Atmosfærisk radiostøy er for det meste gniststøy fra tordenvær. Disse forstyrrer mest på de lange bølgelengdene og kan spre seg over store avstander.

Elektrisk utstyr bruker frekvenser som kan spre seg som radiobølger. Dette gjelder blant annet tørkemaskiner og mikrobølgeovner. Mange slike radiostøykilder får tildelte frekvenser som ikke blir brukt til kommunikasjon.

Elektrisk utstyr med digital teknikk som datamaskiner benytter signalgeneratorer som produserer elektriske signaler med firkantform. Slike signaler vil kunne stråle ut signal på frekvensen som brukes, men det vil også stråle ut tallrike høyere harmoniske signaler. Disse forstyrrelsene finnes oftest på frekvenser med helt antall MHz.

Radiosendere kan sende ut andre frekvenser enn den frekvensen som er tildelt og ønskelig å sende på. Dersom sendefrekvensen har gått igjennom en dobling eller firedobling er det viktig å dempe utstrålingen av de opprinnelige frekvensene som er halvparten eller fjerdedelen av ønsket frekvens. De tidligste radiosenderne forsterket et signal som ble dannet ved å skape en jevn serie med gnister. Slike sendere er forbudt siden de skaper radiostøy over større frekvensbånd.

Dårlige elektriske forbindelser kan skape små gnistgap der det stadig dannes gnister. Disse gnistene forårsaker raske spenningsforandringer og ledningsnettet på begge sider av gnistgapet kan fungere som antenne og sender ut radiostøy fra gnistene. Denne typen radiostøy omfatter også tenningsanlegg på biler og annet utstyr med bensinmotorer. Hvis tenningsanlegget er dårlig skjermet, vil en del radioutstyr i nærheten høre gnistlyden og oppfatte eventuelt varierende turtall.

Oppbygging av statisk elektrisitet kan gi små gnister som oppstår når spenningen er stor nok og avstanden liten nok. Slik statisk elektrisitet kan bygges opp av en bil eller et fly som går gjennom lufta. Personer kan bygge opp statisk elektrisitet ved å gni seg med klær mot et møbel eller ved gnidning mellom sko og gulvbelegg. Gnistene vil høres som små smell i radioutstyret.

Radioamatørene betegner radiostøy med Q-koden QRM. En beklagelse om at en ikke oppfatter det den andre radioamatøren sender, forklares fort med QRM.

De aller fleste radiomottakere er bygget som superheterodynmottakere. Det vil si at en ny frekvens blandes med det ønskede antennesignalet. I blandingen oppstår nye frekvenser som er summen og differansen mellom blandede frekvenser. Frekvensen som er differansen forsterkes og benyttes til kommunikasjon. Frekvensen som er summen av frekvensene kalles speilfrekvensen og det kan være vanskelig å dempe denne effektivt. Dersom frekvensblanding gjøres i to omganger blir det to speilfrekvenser. Radiosignaler på disse frekvensene kan slippe gjennom mottakeren om de er sterke nok, og blir oppfattet som radiostøy. Gode radiomottakere som holder radiostøy og andre signaler enn det ønskede ute, betegnes som å være immune.

Elektriske forsterkere som i radioer og musikkanlegg vil få med radiostøy siden det er svake signaler som forsterkes opp. Forbindelsene med de svakeste signalene vil også virke som antenner og ta opp radiostøyen, som kan bli hørbar på grunn av forsterkningen og fordi de første forsterkertrinnene også kan fungere som radiomottakere. Det gjøres store anstrengelser for å skjerme disse forbindelsene og hindre at radiostøyen kommer inn i disse kretsene. Dette utstyret blir ofte testet for støy, og det oppgis signal/støyforhold i antall desibel (dB).