REKO-ring

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

REKO-ring er en lokalmatring der kjøp og salg av lokalmat foregår på Facebook. Hver REKO-ringe har sin egen Facebook-gruppe der produsentene legger ut hvilke varer har for salg, deretter bestiller kundene i kommentarfeltet. Deretter møtes kundene og produsentene på avtalt tid og sted, ofte annenhver uke eller en gang i måneden[1]. REKO står for Rejäl Konsumtion, på norsk «Rettferdig Konsum».[2]

Historie[rediger | rediger kilde]

Modellen stammer fra Österbotten sommeren 2013. Thomas Snellman ble kjent med den franske Amap-modellen (d.e. association pour le maintien d'une agriculture de proximité), og videreutviklet konseptet i Finland. REKO-modellen startet 6. juni 2013 i Jakobstad. Nå selger denne modellen lokale matvarer i alle Finlands provinser.[3] I september 2018 var mer enn 200 aktive REKO-grupper i Finland, med 340 000 medlemmer til sammen, og flere enn 100 grupper i Sverige[4], med 210 000 medlemmer tilsammen. I august 2019 var det over 800 000 medlemmer i Norden.[5]

REKO-ringen Norge[rediger | rediger kilde]

2016 var det første driftsåret et Magne Stenersen og Tone Bechs gård. Paret sådd mye gulrøtter som det ønsket å selge direkte til forbruker, og bestemte seg for å prøve Facebook som salgskanal. Samme vinter kom Stenersen over noen som nevnte REKO-ringen. Han bestemte seg for å undersøke REKO-ringen videre og fant flere ringer i Sverige. Dette førte til bekjentskap med REKO-ringen i Borås, hva som var begynelsen på satsningen i Norge.

Fra 2017 tok Norsk Bonde- og Småbrukarlag (NBS) inn REKO som en del av sitt lokalmatprosjekt og fra 2020 har REKO-ringen fått et eget prosjekt i NBS. Prosjektet er støttet av Innovasjon Norge og har som formål og koordinere arbeidet med REKO-ringene i Norge. I 2022 er Marte Olsen prosjektleder. Prosjektet drifter blant annet hjemmesiden Rekonorge.no, og samarbeider med produsenter og administratorer.

Virkemåte[rediger | rediger kilde]

REKO fungerer som et matfellesskap for et begrenset geografisk område. Bestilling og markedsføring skjer i lukkede Facebook-grupper som alle kan bli med i[6]. I REKO-modellen møtes matprodusenter og kjøpere til en avtalt tid, og forbrukeren kan kjøpe maten direkte fra produsenten uten mellomledd. Gruppen vil møte annenhver uke, hver tredje uke eller en gang i måneden, vanligvis en halv time eller en time om gangen, der maten bli utlevert. Det er ikke noe salg på stedet, men alt salg er allerede avtalt i Facebook-gruppen. Ved utleveringen betaler forbrukeren direkte til produsenten. I praksis forteller den lokale matprodusenten om tilbudet sitt på Facebook-veggen og åpner muligheten til å bestille produkter. Forbrukeren kommenterer hvilket kvantum han ønsker, og godtar å plukke opp produktene til angitt pris.[7][8]

Fordeler[rediger | rediger kilde]

Forbrukeren får mat av kjent opprinnelse. Metoden fremmer et bærekraftig forbruk, lokal produksjon som tar hensyn til miljøet, og reduserer reklame, unødvendig emballasje og transport. Handelen mellom produsent og forbruker fungerer uten mellommenn, fordi møtet og kontakt ansikt til ansikt er en viktig del av aktiviteten. Produsenter kan møte kundene sine og motta direkte tilbakemelding og utviklingsidéer fra dem, og forbrukerne har mulighet til å møte produsenten og spørre direkte om produksjon og produksjonsforhold.

REKO-ringer i Norge[rediger | rediger kilde]

I november 2017 startet også de første REKO-ringene i Norge og per desember 2019 var det om lag 120 aktive ringer[9]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Hva er REKO - REKO-ringen». REKO Norge (norsk). Besøkt 5. mai 2022. 
  2. ^ [1]
  3. ^ «Thomas Snellmann in TEDxReggioEmilia» (engelsk). 31. mai 2017. 
  4. ^ «REKO-ringar i Sverige». Besøkt 31. oktober 2018. 
  5. ^ Dalseg, Christopher Sjuve og Elisabeth (11. august 2019). «Selger mat på Facebook: - Det koker!». Dagbladet.no (norsk). Besøkt 26. desember 2019. 
  6. ^ «Handle varer på REKO». REKO Norge (norsk). Besøkt 5. mai 2022. 
  7. ^ «Vad er REKO» (svensk). Arkivert fra originalen 7. november 2017. Besøkt 1. november 2017. 
  8. ^ «What is REKO» (svensk). 
  9. ^ «REKO-ringer i Norge». Google My Maps. Besøkt 5. mai 2022.