Rømning

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Skilt som viser rømningsvei

Rømning eller evakuering er et sentralt begrep innenfor personsikkerhet som omhandler flytting av mennesker fra et farlig område til et trygt område. I tekniske sammenhenger brukes begrepet om personers mulighet til å flykte fra en nødsituasjon i en bygning.

I de fleste land finnes lovgiving som regulerer krav om rømningssikkerhet. Dette innbefatter i all hovedsak rømningsveier, samt informasjon om og merking av disse. I Norge er alle bygninger delt inn i seks risikoklasser ut ifra bygningens funksjon, og i hver klasse finnes det et sett regler som omhandler rømning. Eksempler på slike krav er antall rømningsveier, dørbredde og automatisk åpning ved utløst brannalarm.

Personellkontroll og mønstring[rediger | rediger kilde]

I spesielt utsatte installasjoner eller bygninger ønsker man i noen tilfeller å ha kontroll på hvilke personer som til enhver tid befinner seg inne i bygget eller sonen. Det finnes da forskjellige systemer som basert på RFID eller tilkobling til adgangskontroll kan registrere når en person går ut eller inn. Når området er evakuert kan man da få en oversikt over hvilke personer som fortsatt befinner seg i farlig område enten ved at man ved rømning har blitt registrert utpassert eller manuelt registrerer seg på et mønstringspunkt i sikkert område.

Tilbakerømning[rediger | rediger kilde]

De siste årene har det blitt utvidet fokus på begrepet tilbakerømning.[1] Med dette menes at dersom en rømningsvei er blokkert skal man kunne komme seg tilbake til området man forlot uten å måtte bruke nøkkel, adgangskort eller lignende.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Lav bevissthet om tilbakerømning Arkivert 21. juli 2016 hos Wayback Machine. Norsk brannvernforening