Qian Qi

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Qian Qi
Født710Rediger på Wikidata
Død782Rediger på Wikidata
Barn Qian Hui, Qian FangyiRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Lyriker, skribentRediger på Wikidata
Nasjonalitet Tang-dynastietRediger på Wikidata

Qian Qi (tradisjonell kinesisk: 钱起; forenklet kinesisk: 钱起; pinyin: Qian Qǐ, Wade-Giles: Ch'ien Ch'i; født 710, død 782) var en kinesisk poet på Tang-dynastiets tid.

Han bodde i Wu-regionen, i det som nå er provinsene Zhejiang og Hubei.

Qian Qi har tre av sine dikt inkludert i den berømte antologien Tre hundre Tang-dikt.

En del av ett av Qian Qis dikt ble benyttet av Gustav Mahler for annen Sats, «Der Einsame im Herbst» i hans Das Lied von der Erde (1907).[1] Han krediteres under skrivemåten Chang Tsi som forfatteren av den opphavelige kinesiske tekst.[2][3] Her sørges det over at blomstene visner og skjønnhet forgår. Andre Tang-poeter som Mahler benyttet tekster fra var Li Bai, Wang Wei og Meng Haoran.

Og et annet av diktene ble tonesatt i 1932 av Albert Roussel (op. XXXV), i språkdrakt på fransk som var oversatt fra engelsk fra Herbert Allen Giles' oversettelse - den franske oversattelse var foretatt av Henri-Pierre Roché[4]

Connaissant, seigneur, mon état d'épouse,
Tu m'as envoyé deux perles précieuses
Et moi, comprenant ton amour
Je les posai froidement sur la soie de ma robe.


Car ma maison est de haut lignage
Mon époux capitaine de la garde du Roi
Et un homme comme toi devrait dire:
"Les liens de l'épouse ne se défont pas."


Avec les deux perles je te renvoie deux larmes,
Deux larmes pour ne pas t'avoir connu plus tôt.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Quantangshi, 卷236_23 《效古秋夜長》
  2. ^ Freed, Richard (20. november 2003). «About the Composition: Das Lied von der Erde». John F. Kennedy Center for the Performing Arts. Besøkt 9. april 2007. 
  3. ^ «Teng-Leong Chew: The Identity of the Chinese Poem Mahler adapted for "Von der Jugend"» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 22. desember 2006. Besøkt 9. april 2007. 
  4. ^ P. Roché, revue Vers et Prose, Paris, 1907.