Provinsen New York
Provinsen New York (1664–1775) var en britisk kronkoloni.
Område[rediger | rediger kilde]
Provinsen omfattet opprinnelig det som i dag (2022) er USAs delstater New York, New Jersey, Delaware og Vermont, i tillegg til deler av Connecticut, Massachusetts og Maine, og det østlige Pennsylvania. Det meste av dette landområdet ble raskt kvittert av kronen og reduserte området som er blitt delstaten New York.
Territoriene i vestre og nordligste Upstate New York var irokesernes landområder, og var omtvistet mellom de engelske besittelser og Ny-Frankrike.
Provinsen New York gjorde også krav på områder vestenfor, uten at det ikke fikk noen praktisk betydning idet det i perioden var svært liten tilflytting fra de engelske kolonier dit hen.
Historie[rediger | rediger kilde]
Provinsen kom til da Provincie Nieuw-Nederland[1] overgav seg og ble avstått av De forente Nederlandene til kongedømmet England i 1664. Provinsen ble oppkalt etter Jakob, hertugen av York, bror til Karl II av England, kort tid etter. Territoriet var en av de midtre kolonier, og ble først direktestyrt fra England.
New Yorks provinsialkongress av lokale representanter erklærte seg selvstendige den 22. mai 1775, først omtalt som «staten New York» i 1776, og ratifisert i New Yorks konstitusjon i 1777. Selv om britene holdt på byen New York under den amerikanske uavhengighetskrigen som militær- og politisk base under sine operasjoner i Nord-Amerika,[2][3] og en britisk guvernør teknisk sett satt med embetet, ble det meste av den tidligere kolonien holdt av patriotene.
De britiske krav på New York fikk imidlertid ikke sitt opphør før ved Paris-traktaten i 1783.
Godseiersystemet[rediger | rediger kilde]
På 1600-tallet var jordeierskapet i provinsen basert på godssystemet.[4][5] Den rettslige og økonomiske makt lå i hendene på en godsherre hvis inntekter kom dels fra den hovedgård som ble direkte drevet av godsherrens drenger, dels fra avgifter fra de leilendinger som bygslet godsherrens jord.
På 1700-tallet ble det politiske systemet formelt forandret ved at landdager eller assemblies fikk innflytelse over den politiske prosess. Stemmeretten til disse ble utøvd etter samme regler som i England. Stemmerett tilkom eiere eller livstidsforpaktere av en eiendommer verdt 40 pund. Godseierklassen fortsatte imidlertid å kontrollere landdagene, og de politiske stridigheter stod mellom forskjellige godseierfraksjoner. Eiendomsrettslig ble imidlertid 'leilendingenes situasjon, idet de fleste ble livstidsforpaktere eller selveiere.[4][6]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Jaap Jacobs: New Netherland. A Dutch Colony in Seventeenth-Century America. Leiden 2005, ISBN 90-04-12906-5
- ^ Schecter, Barnet. The Battle for New York: The City at the Heart of the American Revolution. Walker & Company. New York. October 2002. ISBN 0-8027-1374-2
- ^ McCullough, David. 1776. Simon & Schuster. New York. May 24, 2005. ISBN 978-0743226714
- ^ a b Sun Bok Kim, Landlord and Tenant in Colonial New York 1664–1775 (1st ed. 1978)
- ^ Eben Moglen, Settling the Law (1993), The Law of Settlement: Land Law and the Manors
- ^ The Colonial Laws of New York from the year 1664 to the Revolution 112, 405–408, 452–454 (Albany, N.Y., 1894–1896).