Prokrustesseng

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Illustrasjon i det tyske satiremagasinet Berliner Wespen 30. august 1878.

Prokrustesseng[1] er et begrep etter Prokrustes, en røver i gresk mytologi som drev et herberge i en fjellgrotte, og som la ofrene sine på en seng der de korte ble strakt ut og de lange fikk beina hogd av. Slik holdt Prokrustes det gående inntil Thesevs overmannet ham og ga ham samme behandling som han selv hadde gitt gjestene.[2] Begrepet har betydningen for å gjøre vold mot de faktiske forhold for å få noe til å passe inn i et system.

Det å legge noe på prokrustesseng betyr å omforme ved tvang, eller å utøve vold mot virkeligheten for å få den til å passe inn i en mal, en modell eller en idé. Her lar en altså systemet og ikke virkeligheten angi målestokken. I overført betydning dreier det seg følgelig om en virksomhet som øver vold mot virkeligheten for å få denne til å passe inn i systemet.

Omformingen skjer altså ved vold eller maktbruk, og kan vise til såvel psykiske som biologisk-fysiologiske eller fysionomiske prosesser. I vitenskapelig kontekst kan en eksempelvis advare mot at en tese blir gjort til en «sannhetens prokrustesseng», som motstrider de empiriske resultatene.

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «prokrustesseng», Bokmålsordboka
  2. ^ New Larousse Encyclopedia of Mythology, ISBN 0-600-02350-8, s. 176.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]