Pressing (straff)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Pressing eller knusing var en tortur- og henrettelsesmetode som ble brukt i flere land. Metodene som ble brukt varierte.

Det er ikke lenger noe land som benytter metoden i lovlig sanksjonerte henrettelser.

Pressing i det engelske rettsvesenet[rediger | rediger kilde]

Tegning fra 1868 av henrettelse med elefant.

Peine forte et dure (fransk juridisk uttrykk for «streng og hard straff») var en torturmetode som ble brukt i Englands, og senere Storbritannias rettsvesen. Man kunne ikke dømme en person som ikke ville erklære seg skyldig eller uskyldig under rettssaken, og for å fremtvinge en erklæring ble den tiltalte dømt til pressing. Personen ble lagt på et gulv med en plate over seg. Deretter ble det lagt stein eller lodd på platen, med stadig økende vekt. Den dømte kunne være i live i flere timer, inntil brystkassen ble så sammenklemt at pusting ikke lenger var mulig. Prosessen stoppet når personen erklærte seg skyldig eller uskyldig. Den viktigste årsaken til at mange ble ihjelpresset var at de på denne ble fritatt dom. Dermed ble ikke eiendommen deres inndratt, og arvingene ble ikke rammet.

Metoden ble avskaffet i 1772. Den siste kjente bruken av metoden var i 1741. Senere innførte man regelen om at dersom personen ikke svarer på skyldspørsmålet, blir stillheten tolket som «ikke skyldig».

Det mest kjente offeret for pressing var den katolske helgenen Margaret Clitherow, som ble presset ihjel 25. mars 1586 etter å ha nektet å uttale seg om skyldspørsmålet da hun ble anklaget for å ha skjult prester i sitt hjem. Hun gjorde dette for å unngå en rettssak hvor hennes barn ville blitt tvunget til å vitne mot henne.

Pressing har også blitt brukt ved ett tilfelle i USA. Under hekseprosessene i Salem nektet Giles Corey å uttale seg sin skyld eller uskyld, og 19. september 1692 ble han presset ihjel. Hans siste ord skal ha vært «mer vekt!».

Henrettelse med elefant[rediger | rediger kilde]

I Sør- og Sørøst-Asia har henrettelse med elefanter blitt brukt som henrettelsesmetode i minst 4000 år, en metode også romerne og kartaghenerne i noen tilfeller brukte.