Presidentvalget i Hviterussland 2020

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Presidentvalget ble avholdt i Hviterussland den 9. august 2020.[1] President Aleksandr Lukasjenko stilte til valg, etter å ha vunnet hvert presidentvalg siden uavhengigheten i 1991.[2] Ifølge valgkommisjonen vant Lukasjenko valget med ca. 80 % foran Svjatlana Tsikhanowskaja med ca. 10 %.[3] Tsikhanowskaja avviste det offisielle resultatet som forfalsket og anså seg selv som valgets vinner. Valget ble etterfulgt av langvarige demonstrasjoner.

Kandidater[rediger | rediger kilde]

Kandidater som ikke ble godkjent[rediger | rediger kilde]

  • Aljena Anisim, (opposisjonell, uavhengig)[4]
  • Siarhjej Tsikhanowski, politisk YouTube-blogger – gift med Svjatlana Tsikhanowskaja.
  • Aljeh Hajdukjevitsj (Liberaldemokrat)
  • Viktar Babaryka, bankmann og filantrop[5]
  • Valjeryj Tsapkala, tidligere direktør for Belarusian High Technology Park
  • Juryj Hantsevitsj, bonde og politisk YouTube-blogger

Valgkampen[rediger | rediger kilde]

Hovedutfordrer for den sittende presidenten var Svjatlana Tsikhanowskaja. Den 37 år gamle oversetteren er gift med Sergei Tsikhanowski, som egentlig skulle ha stilt til valg, men ble fengslet før valget. Ekteparet hadde før valgkampen startet, brakt sine to barn i sikkerhet i Litauen.[6]

Myndighetene avlyste flere av opposisjonens valgkampmøter, med begrunnelsen at stedene der møtene skulle holdes, måtte repareres.[7] Det fantes ingen observatører fra OSSE under valget.[8] OSSEs kontor i Minsk ble stengt i 2011.[9]

Offisielle valgresultater[rediger | rediger kilde]

Det var registrert ca. 6,8 millioner stemmeberettigede ved valget.[6] Ifølge valgkommisjonen var valgdeltagelsen på 84,2 %.[3], og stemmene fordelte seg slik på kandidatene:[10]

  • Aleksandr Lukasjenko: 80,1 %
  • Svjatlana Tsikhanowskaja: 10,1 %
  • Hanna Kanapatskaja: 1,7 %
  • Andrej Dzmitryjew: 1,2 %
  • Siarhjej Tsjeratsjen: 1,1 %

Reaksjoner på valget[rediger | rediger kilde]

Tsikhanowskaja erklærte den 10. august 2020 at hun hadde vunnet valget. Dagen etter ble det klart at hun hadde reist fra Hviterussland til nabolandet Litauen, antagelig under tvang.[11] Det oppsto demonstrasjoner flere steder i Hviterussland i løpet av dagene etter valget, som politiet slo hardt ned på. Mer enn 6000 demonstranter ble arrestert i løpet av den første uken.[12] Det ble rapportert om minst seks dødsfall i sammenheng med demonstrasjonene, dels pga. skarpe skudd fra politiet, dels under arrestasjoner.[13]

Protestene fortsatte i månedene etter valget med ukentlige demonstrasjoner. Flere av demonstrasjonene hadde over 100 000 deltagere.[14] Tsikhanowskaja oppmuntret fra sitt eksil i Litauen til fredelige demonstrasjoner og generalstreik.[15]


Se også[rediger | rediger kilde]

Tøffelrevolusjon


Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ EP|NE. «Belarus to hold presidential elections in August». Besøkt 9. mai 2020. 
  2. ^ a b «As Belarus Elects New Parliament, Lukashenka Says He Will Seek Another Presidential Term». Besøkt 5. februar 2020. 
  3. ^ a b «Выборы Президента Республики Беларусь 9 августа 2020». vybary2020.by. Arkivert fra originalen 1. juni 2020. Besøkt 10. august 2020. 
  4. ^ «'Opposition MP' Alena Anisim announces bid for Belarus presidency». Besøkt 5. februar 2020. 
  5. ^ «ZEIT ONLINE | Lesen Sie zeit.de mit Werbung oder im PUR-Abo. Sie haben die Wahl.». www.zeit.de. Besøkt 11. august 2020. 
  6. ^ a b Schmidt, Friedrich. «Wahlsonntag in Belarus: Unter den Augen von Soldaten». FAZ.NET (tysk). ISSN 0174-4909. Besøkt 9. august 2020. 
  7. ^ «Belarusian Authorities Cancel Opposition Campaigning Ahead Of Election». RadioFreeEurope/RadioLiberty (engelsk). Besøkt 9. august 2020. 
  8. ^ Schmidt, Friedrich. «Opposition in Belarus: Weiße Armbänder sind ihr Zeichen». FAZ.NET (tysk). ISSN 0174-4909. Besøkt 9. august 2020. 
  9. ^ «OSCE Office in Minsk (closed)». www.osce.org (engelsk). Besøkt 9. august 2020. 
  10. ^ «ЦИК огласил окончательные итоги выборов. За Лукашенко проголосовало 80,1%, за Тихановскую — 10,1%» (hviterussisk). Arkivert fra originalen 14. august 2020. Besøkt 7. november 2020. 
  11. ^ Schmidt, Friedrich; Veser, Reinhard. «Videobotschaft Tichanowskajas: „Viele werden mich verstehen, viele verurteilen, viele hassen“». FAZ.NET (tysk). ISSN 0174-4909. Besøkt 11. august 2020. 
  12. ^ «Freigelassene Demonstranten berichten von Misshandlungen». Spiegel (tysk). Besøkt 7. november 2020. 
  13. ^ «Erhängt, ertrunken, erschossen – die seltsamen Todesfälle in Belarus». Stern (tysk). Besøkt 7. november 2020. 
  14. ^ «Belarus: Neue Proteste und Hunderte Festnahmen». Tagesschau (tysk). Besøkt 7. november 2020. 
  15. ^ «Neue Massenproteste in Minsk». Tagesschau (tysk). Besøkt 7. november 2020.