Portal:Asia/Utvalgt artikkel/august

Kulturrevolusjonen medførte en voldsom persondyrking av partiformannen Mao Zedong. Hans vesle sitatsamling, «Maos lille røde», ble rødegardistenes ideologiske bibel.

Den store proletære kulturrevolusjon (无产阶级文化大革命; pinyin: Wúchǎn Jiējí Wénhuà Dà Gémìng), ofte forkortet til Den store kulturrevolusjon (文化大革命; Wénhuà Dà Gémìng), eller enda enklere til Kulturrevolusjonen (文革: Wéngé), var en serie gjennomgripende politiske kampanjer i det kommunistiske Kina med den hensikt å forandre samfunnet fra bunnen av.

Kulturrevolusjonen regnes som regel for å ha vart fra 1966 til 1976, selv om denne periodiseringen ikke er allment godtatt. Mao Zedong stod bak, og et fremtredende motiv for ham var å bevare og styrke sin egen maktposisjon. Under de år det hele pågikk, var det store utrenskninger og ødeleggelser. Antall ofre regnes i millioner og økonomien led. Mellommenneskelige relasjoner ble ødelagt, og grunnfestede samfunnsverdier ble skadet. Religioner, minoriteter, folk med suspekt sosial bakgrunn eller akademisk bakgrunn ble nådeløst forfulgt og vesentlige deler av kinesisk kulturarv gikk tapt. Selv om Kulturrevolusjonen ble drevet gjennom av det kinesiske kommunistpartis ledelse, rammet den også kommunister i Kina, både ved utrenskninger og drap. I ettertid har kulturrevolusjonen gitt det kinesiske kommunistpartiet et vesentlig troverdighetsproblem.

Den offisielle vurderingen av Kulturrevolusjonen fra Det kinesiske kommunistpartis side har i ettertid sunket trinnvis, fra først å bli stille tilsidesatt og dempet kritisert, til mer uttrykt kritikk, og til en uforblommet karakteristikk under dengismens markedssosialistiske Kina som en ti år lang katastrofe.