Portal:Arkitektur/Utvalgt artikkel/mars 2006

Bysantinsk arkitektur er først og fremst de kirkene som ble bygget i det bysantinske riket. Arkitekturen hadde sin bakgrunn i den tidlige kristne perioden. Da flyttet keiserKonstantin hovedstaden i Romerriket fra Roma til Bysants. Dette skjedde i tidsrommet 324-330. I denne perioden var det basilikaen som var dominerende, men det fantes andre forbilder for arkitekturen, for eksempel sentralbygningen. Denne var basert på sirkelen og brukt i badeanlegg, templer og mausoleer. Disse bygningene hadde ofte en sentral akse og kupler. De kan ha blitt foretrukket der det var relikvier, for eksempel St. Georg i Tessaloniki og Santa Constanza i Roma. Ut fra disse to bygningstypene utviklet den bysantinske arkitekturen seg. Denne kan deles i tre perioder.