Pleonasme
Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. Helt uten kilder. (10. okt. 2015) |
Pleonasme er et språklig uttrykk, der man i emfatisk hensikt – det vil si med retorisk ettertrykk og betoning – sier det samme flere ganger med forskjellige ord av tilnærmet lik eller identisk betydning. I norsk dagligtale omtales gjerne en utilsiktet pleonasme som «smør på flesk».
Feil og stilistiske gjentakelser[rediger | rediger kilde]
Ofte tas pleonasme for å være et ekstra ord eller frase som er unødvendig – en klisjé eller direkte feil – for eksempel «gamlehjem for eldre», og «den nødutgang som ligger nærmest i forhold til lugaren» (nødutgangen nærmest lugaren). En pleonasme kan også være en umarkant bruk av et idiom, det vil si fast uttrykk eller munnhell. Det kan til og med hjelpe i å framføre en spesiell lingvistisk effekt. Med andre ord kan en pleonasme gjøre det samme som en retorisk repetisjon – den forsterker et poeng, og gjør skriving klarere og lettere å forstå. Mange faste pleonastiske uttrykk inneholder derfor stilistiske virkemidler, særlig rytme og bokstavrim. Av og til brukes pleonasmer for å gjøre noe mer forståelig, f.eks. TT-tjenesten (Transporttjenesten for eldre og funksjonshemmede blir altfor langt, og TT er ikke selvforklarende) og SFO-ordningen (skolefritidsordningen). Faste uttrykk hvor samme tanke gjentas med forskjellige ord, kan også kalles tautologi.
Etymologi[rediger | rediger kilde]
Ordet kommer fra det latinske pleonasmus som er dannet fra det greske pleonazein («være mer enn nok»), som inneholder ordet pleon («mer»).
Eksempler[rediger | rediger kilde]
Noen eksempler på norske pleonasmer er:
- Akte og ære
- Alle og enhver
- Evig og alltid
- Frisk og sunn
- Fynd og klem
- Gullforgylt (eksempel på direkte feil, det heter forgylt (dvs. belagt med gull), derfor heter det også forsølvet og ikke sølvforgylt. Bruken av «gullforgylt» går imidlertid langt tilbake i norsk språk, eksempelvis forekommer det i Peter Chr. Asbjørnsens bokutgivelse Norske Eventyr fra 1800.[1] Et annet eksempel på bruk av ordet finnes i Knut Hamsuns roman Konerne ved Vandposten (1920).[2])
- Jeg hørte det med mine egne ører
- Jeg så det med mine egne øyne
- Null og niks
- Odel og eie
- Ro og fred
- Rubbel og bit
- Rundt i ring eller en rund sirkel
- Rygge bakover (eksempel på direkte feil, det går bare an å rygge én vei!)
- SI-systemet, det er tilstrekkelig med «SI» (Système international d'unités, det internasjonale enhetssystem)
- Som for eksempel … osv.
- Tidsepoke (en epoke består ikke av annet enn tid)
- Tidsforsinkelse (en forsinkelse består ikke av annet enn tid)
- Tidsperiode (en periode består ikke av annet enn tid)
- Titt og ofte
- Tre forskjellige arter … (arter er pr. definisjon alltid forskjellige)
- Tull og tøys
- Vrang og vrien (et tidlig eksempel på bruk av uttrykket i norsk skjønnlitteratur finnes i (1862)[3])
Og de kanskje mest klassiske, vitseaktige eksemplene på pleonasmer:
- Norsk nordmann fra Norge
- Ridende rytter til hest
Også bruk av anførselstegn sammen med ordet såkalt er overflødig og en slags pleonasme.
En annen variant av overflødige gjentakelser finnes i ord som glassglass for å betegne «et drikkeglass laget av glass (og ikke plast)».
Andre er «temperaturforholdene» eller «de temperaturmessige forholdene» om temperaturen og «østlandsområdet» om Østlandet.
Se også[rediger | rediger kilde]
- Tautologi, uttrykk med en unødig, men forsterkende gjentakelse
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Asbjørnsen, P. Chr. (Peter Christen) (1800). «Guldfuglen». Norske Eventyr. s. 29. «Tre hundrede Mil bagenfor det Fjeldet er der en guldforgyldt Lind med Guldblade, og i den Linden sidder Guldfuglen, som Fjæren er af.»
- ^ Hamsun, Knut (1920). Konerne ved Vandposten. Gyldendal. s. 348. «Salonen var av Mahogni og Guldforgyldning.»
- ^ Meltzer, H. (1862). Smaabilleder af Folkelivet. Dybwad. s. 138. «Eg staar her og sliter paa ei Eikekubbe. Ho perser meg svært, for der fins intje hendes Make al Vos over, men ho lyt tel, aldrig saa vrang og vrien ho er.»