Pleonasme

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Pleonasme er et språklig uttrykk, der man i emfatisk hensikt - det vil si med retorisk ettertrykk og betoning - sier det samme flere ganger med forskjellige ord av tilnærmet lik eller identisk betydning. I norsk dagligtale omtales gjerne utilsiktet pleonasme som «smør på flesk».

Feil og stilistiske gjentakelser[rediger | rediger kilde]

Ofte tas pleonasme for å være et ekstra ord eller frase som er unødvendig - en klisjé eller direkte feil - for eksempel «gamlehjem for eldre», og «den nødutgang som ligger nærmest i forhold til lugaren» (nødutgangen nærmest lugaren). En pleonasme kan også være en umarkant bruk av et idiom, det vil si fast uttrykk eller munnhell. Det kan til og med hjelpe i å framføre en spesiell lingvistisk effekt. Med andre ord kan en pleonasme gjøre det samme som en retorisk repetisjon – den forsterker et poeng, og gjør skriving klarere og lettere å forstå. Mange faste pleonastiske uttrykk inneholder derfor stilistiske virkemidler, særlig rytme og bokstavrim. Av og til brukes pleonasmer for å gjøre noe mer forståelig, f.eks. TT-tjenesten (Transporttjenesten for eldre og funksjonshemmede blir altfor langt, og TT er ikke selvforklarende) og SFO-ordningen (skolefritidsordningen). Faste uttrykk hvor samme tanke gjentas med forskjellige ord, kan også kalles tautologi.

Etymologi[rediger | rediger kilde]

Ordet kommer fra det latinske pleonasmus som er dannet fra det greske pleonazein («være mer enn nok»), som inneholder ordet pleon («mer»).

Eksempler[rediger | rediger kilde]

Noen eksempler på norske pleonasmer er:

  • Fynd og klem
  • Ro og fred
  • Tull og tøys
  • Rubbel og bit
  • Null og niks
  • Titt og ofte
  • Frekke fornærmelser
  • Jeg så det med mine egne øyne
  • Rundt i ring eller en rund sirkel
  • Frisk og sunn
  • Alle og enhver
  • Odel og eie
  • Å rygge bakover (eksempel på direkte feil)
  • Evig og alltid
  • Akte og ære
  • Vrang og vrien

Og de kanskje mest klassiske, vitseaktige eksemplene på pleonasmer:

  • Ridende rytter til hest
  • Norsk nordmann fra Norge

Også bruk av anførselstegn sammen med ordet såkalt er overflødig og en slags pleonasme. En annen variant av overflødige gjentakelser finnes i ord som glassglass for å betegne «et drikkeglass laget av glass (og ikke plast)». Andre er «temperaturforholdene» eller «de temperaturmessige forholdene» om temperaturen og «Østlandsområdet» om Østlandet.

Se også[rediger | rediger kilde]

  • Tautologi, uttrykk med en unødig, men forsterkende gjentakelse