Piggsko
Piggsko er spesialtilpassede sko for friidrettsutøvere innen hopp, løping og spydkast. Skoene har pigger i undersålen for å gi bedre feste til underlaget. Piggene består ofte av stål, men kan også være laget av titan eller keramisk materiale. Piggene er mulig å bytte siden de bli slitt i bruk. Piggene blir kortere, mindre skarpe og gir dårligere grep.
Piggsko ble populær i England på 1860-tallet,[1] men opplegget med pigger i skoene for å få bedre fotfeste ved løping er en eldre tradisjon. Den pionerende bruk av piggsko sto selskapet J.W. Foster and Sons for.[2] Selskapet begynte å distribuere sko over hele Storbritannia som ble benyttet av britiske idrettsutøvere.[2] De ble gjort berømte av Harold Abrahams, olympisk 100-meterløper under Sommer-OL 1924 og siden gjort udødelig i den Oscar-vinnende spillefilmen Ildvognene (1981).[3]
Skoene finnes i en rekke versjoner tilpasset sprintløp, mellomdistanseløp, langdistanseløp, lengde-, tresteg- og høydehopp samt stavsprang og spydkast. Forskjellen mellom sprint-, mellom- og langdistansepiggsko er ofte utformingen og hvor mye demping det er i hælen. Sprintsko er ofte stive i sålen med lite eller ingen demping i hælen, de er ofte tilpasset løping på tåballen og ikke på hælen. Mellomdistanse- og langdistansepiggsko er laget for å gi grep for hele foten og har pigger under hele sålen. Det finnes også all-rounderpiggsko som ikke er beregnet for en spesefikk øvelse. De har ofte en del demping i hælen slik at man kan bruke dem til tekniske øvelser i tillegg til løpsøvelser. Som oftest har all-rounder piggsko 5 pigger totalt. 3 på den bakre delen av tåballen og 2 i front. For de tekniske øvelsene er piggskoene navngitt etter øvelsen, som eksempelvis lengde-, tresteg-, høyde- og spydkastsko.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Janssen, Frederick William (1888): A history of American amateur athletics and aquatics: with the records. Outing company. OCLC 38503721, s. 126.
- ^ a b Colea, Jason (2016): Golden Kicks: The Shoes that Changed Sport. Bloomsbury Publishing, s. 14–16.
- ^ Vartan, Vartanig G. (15. mai 1986): "Market Place; The Surging Reebok Stock", The New York Times