Pierre Magnan
| Pierre Magnan | |||
|---|---|---|---|
| Født | Pierre Marius Émile Magnan 19. september 1922 Manosque | ||
| Død | 28. april 2012 (89 år) Grenoble | ||
| Beskjeftigelse | Forfatter | ||
| Nasjonalitet |  Frankrike | ||
| Gravlagt | cimetière de Revest Saint Martin | ||
| Morsmål | Fransk | ||
| Språk | Fransk[1][2] | ||
| Utmerkelser | Prix du Quai des Orfèvres (1978) Prix RTL grand public (1984) Prix Mystère de la Critique (1985) | ||
| Periode | 1946-2006 | ||
| Bevegelse | Den franske motstandsbevegelsen, andre verdenskrig | ||
| Debut | L'aube insolite (1946) | ||
| Nettsted | www.lemda.com.fr | ||
Pierre Magnan (født 19. september 1922 i Manosque, Frankrike, død 28. april 2012[3] ) var en fransk forfatter.
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Bakgrunn[rediger | rediger kilde]
Magnan arbeidet som typograf fra han var tretten til 20 år, da han under andre verdenskrig måtte gå i dekning for å unnslippe arbeidstjeneste, og sluttet seg etterhvert til den franske motstandsbevegelsen.
Forfatter[rediger | rediger kilde]
Etter krigen arbeidet han i et transportselskap mens han arbeidet mot et mål om å etablere seg som forfatter. Hans første roman, L'aube insolite, kom allerede i 1946. Gjennombruddet skjedde imidlertid ikke før han i 1976, etter å ha blitt oppsagt som overtallig, skrev kriminalromanen Le sang des Atrides. Etter dette har Magnan utgitt en rekke romaner, hvorav flere er prisbelønnet og/eller filmet. Han er oversatt til syv språk.
I 2000 ble The Murdered House, den engelske oversettelsen av Magnans mest kjente bok, La maison assassinée, utvalgt for britiske Crime Writers Associations høythengende Ellis Peters Historical Dagger Award.
Magnans kriminalromaner er blitt beskrevet som «Provence Noir» og berømmet for å formidle «smaken, lukten og følelsen av Provence».
Bibliografi[rediger | rediger kilde]
- L'aube insolite (1946)
- Le monde encerclé (1949)
- Le sang des Atrides (1976)
- L'homme rejeté (1977)
- Le Commissaire dans la truffière (1978)
- Le tombeau d'Helios (1980)
- Le secret des Andrônes (1982)
- La Biasse de mon père (1983)
- La maison assassinée (1984)
- Les Courriers de la mort (1986)
- La naine (1987)
- L'amant du poivre d'âne (1988)
- Pour saluer Giono (1989)
- Le mystère de Séraphin Monge (1990)
- Les secrets de Laviolette (1992)
- Périple d'un cachalot (1993)
- Les Promenades de Jean Giono (1994)
- La Folie Forcalquier (1995)
- L'aube insolite (1998)
- Les romans de ma Provence (1998)
- Un grison d'Arcadie (1999)
- Le parme convient à Laviolette (2000)
- L'Occitane (2001)
- Mon théâtre d'ombres (2002)
- L'Apprenti (2003)
- Un monstre sacré (2004)
- Ma Provence d'heureuse rencontre. Guide secret – sakprosa (2005)
- Laure du bout du monde (2006)
Oversettelser til norsk[rediger | rediger kilde]
| Norsk tittel | Utgitt | Originaltittel | Utgitt |
| Slektens forbannelse | 1987 | Le sang des Atrides | 1976 |
| Steingraven | 1988 | Le Commissaire dans la truffière | 1978 |
| Laviolette og de dediserte likene | 1989 | Le secret des Andrônes | 1982 |
| Laviolette og de døde syklistene
(nyutgivelse av Slektens forbannelse) |
1989 | Le sang des Atrides | 1976 |
Filmatiseringer[rediger | rediger kilde]
- Le Sang des Atrides (1981), filmatisert av Sam Itzkovitch og Michel Lebrun, produsert av Sam Itzkovitch
- Le Secret des andrônes (1982), filmatisert av Bruno Tardon, produsert av Sam Itzkovitch
- La Maison assassinée (1988), filmatisert av Jacky Cukier og Georges Lautner, produsert av Georges Lautner.
- L'Aube insolite (2002), filmatisert av Pierre Magnan, produsert av Claude Grinberg
- Les Courriers de la mort (2006), filmatisert av Odile Barski, produsert av Philomène Esposito, med Victor Lanoux i rollen som kommissær Laviolette
- Le Sang des Atrides (2010), med Victor Lanoux.
- Le Tombeau d'Helios (2011), med Victor Lanoux og Féodor Atkine.
- Le Secret des andrônes (2012), med Victor Lanoux.
Priser og utmerkelser[rediger | rediger kilde]
- Prix du Quai des Orfèvres 1978, for Le sang des Atrides
- The Martin Beck Award 1983, for Guldsvampen (L'été meurtrier)
- Prix de la nouvelle du Rotary Club de Paris 1992, for Le Secret de Laviolette
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ http://data.bnf.fr/ark:/12148/cb11913892g; Autorités BnF; besøksdato: 10. oktober 2015.
- ^ CONOR.SI, CONOR.SI-ID 54240611, Wikidata Q16744133
- ^ François de Bouchony (30. april 2012). «L'écrivain manosquin Pierre Magnan est mort». La Provence. Besøkt 2. mai 2012.