Philadelphikorridoren

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Philadelphikorridoren klart markert langs grensen mellon Gazastripen og Egypt; kartet må forstørres.
IDF-soldater oppdager en tunnel nær Philadelphiruten kort før tilbakestretningen

Philadelphikorridoren, Philadelphipassasjen eller Philadelphiruten var navnet gitt av de israelske væpnede styrker til den festningslignende sikkerhetssonen mellom den egyptiske grensen og den tidligere israelsk-okkuperte Gazastripen. Den var 14 km lang og tjente opprinnelig den israelske hæren som en sikker patruljerute fra den israelske grense til havet. Osloavtalen ga Israel rett til militær kontroll over Philadelphipassasjen.

Konstruksjon[rediger | rediger kilde]

Strukturelt sett besto passasjen på Gazasiden av den internasjonale grensen av flere meter høye stålbjelker på betongfundamenter med tidligere observasjons- og kamptårn for den israelske hær samt en vei mellom denne stålmuren og grensen mellom Egypt og Gaza med et annet gjerde. På Gaza-siden er det en annen stripe land ryddet for hindringer som trær og hus. Ifølge den humanitære organisasjonen Human Rights Watch ødela Israel totalt rundt 1600 palestinske hus for å skape og utvide denne korridoren og et klart skuddfelt foran den.[1] Den eneste passasjen er i den nasjonalt delte byen Rafah.

Grensekontroll, smugling[rediger | rediger kilde]

Hovedformålet med passasjen var å forhindre smugling (for eksempel av våpen, ammunisjon, sigaretter, narkotika, pengesedler) og mennesker mellom Egypt og Gazastripen. Som et resultat av Israels isolasjon av Hamas-regjeringen i Gaza siden den kom til makt i 2007, ble den eneste grenseovergangen til Gazastripen uten israelsk kontroll ved Rafah med Egypt praktisk talt helt stengt, inkludert for sivile. Denne stengingen av Gazastripen ble delvis omgått ved å grave tunneler under.[2]

De israelske forsvarsstyrkene svarte med Operation Rainbow. Totalt tre tunnelinnganger ble oppdaget og ødelagt av de israelske væpnede styrkene.[2]

Overføring av kontroll til Egypt[rediger | rediger kilde]

Før Israels tilbaketrekning i september 2005 var det forskjellige betraktninger om fortsatt kontroll over dette området. Hvis den israelske hæren forble på grensen, ville det være nødvendig med en bredere sikkerhetssone. Én plan var å lage en kanal gravd inn Middelhavet som skulle beskytte mot angrep og tunneler. Den nødvendige bredden på 130 til 290 m ville ha krevd riving av 1500 hus.[3] Til syvende og sist bestemte regjeringen seg for å trekke seg helt fra grensen og overlate kontrollen til den egyptiske hær. Til gjengjeld tillot Israel stasjonering av ytterligere 750 egyptiske soldater i den demilitariserte sonen i henhold til den israelsk-egyptiske fredsavtalen.[4]

I begynnelsen av 2008 begynte Egypt å bygge en tre meter høy barrieremur, som – etter at Hamas hadde sprengt grensebarrierene – skullel erstatte de tidligere piggtrådsperringene på i hvert fall en del av grensen.

Den 23. januar 2008 sprengte militante palestinere betong- og stålveggen flere steder, og lot titusenvis av mennesker krysse over for kjøpe varer som var blitt knappe under den israelske blokaden av Gazastripen i Egypt.[5] Etter 11 dager ble grensen stengt igjen den 4. februar.[6]

Den egyptiske hær fortsatte med å ødelegge tunnelene,[7] men innsatsen ble ikke ansett som tilfredsstillende av den israelske regjering.[8] I april 2013 forsterket Egypt sine tropper på grensen til Gazastripen. Den egyptiske hæren rapporterte at den har gjort tunnelene ubrukelige ved å fylle dem med vann.[9][10]

Tunneler mellom Egypt og Gaza[rediger | rediger kilde]

Det ble en rekke nye smuglertunneler mellom Egypt og Gazastripen. Disse smuglertunnelene bygges og drives av Hamas og andre organisasjoner på Gazastripen og Sinaihalvøya. De brukes til å smugle våpen og dagligvarer inn på Gazastripen. Egypt tar grep mot tunnelene. Fra juli 2014 ødela den egyptiske hær over 1600 tunneler.[11]

Referanser[rediger | rediger kilde]