Petroleumsloven
Petroleumsloven (lov 29. november 1996 nr. 43) regulerer myndighetenes forvaltning av norske petroleumsressurser. Formålet med loven er å sikre en best mulig utnyttelse av ressursene, i tråd med målsettingene i loven og de petroleumspolitiske føringene proposisjoner og meldinger til Stortinget. Det mest sentrale virkemidlet for å sikre statlig styring og kontroll på norsk kontinentalsokkel er konsesjonssystemet, som innebærer at leting, utvinning, utnyttelse og transport av petroleum forutsetter tillatelse fra myndighetene.
§ 1-4. Virkeområde Loven kommer til anvendelse på petroleumsvirksomhet knyttet til undersjøiske petroleumsforekomster underlagt norsk jurisdiksjon. Loven gjelder også petroleumsvirksomhet i og utenfor riket og norsk kontinentalsokkel når det følger av folkeretten eller av overenskomst med fremmed stat.
Loven gjelder utnyttelse av utvunnet petroleum som foregår på norsk landterritorium eller sjøgrunn underlagt privat eiendomsrett, kun når slik utnyttelse er nødvendig for eller utgjør en integrert del av utvinning eller transport av petroleum.
Når en oljerørledning i norsk indre farvann, på norsk sjøterritorium eller kontinentalsokkelen begynner på område utenfor norsk jurisdiksjon, kan Kongen i den utstrekning det følger av folkeretten, bestemme hvilke regler i denne lov som skal gjelde for slik rørledning med tilbehør.
For erstatningsansvar for forurensningsskade etter kapittel 7 og skade som følge av forurensning og avfall etter kapittel 8, gjelder de særlige regler som er fastsatt der.
Loven gjelder ikke på Svalbard, herunder dets indre farvann og sjøterritorium.
Kongen kan ved forskrift gi nærmere regler til utfylling og avgrensning av bestemmelsene i denne paragraf, herunder om hvilken utnyttelse som anses nødvendig for eller utgjør en integrert del av utvinning eller transport av petroleum som nevnt i annet ledd. Kongen kan i tvilstilfelle bestemme om en innretning eller virksomhet omfattes av loven eller ikke.