Peter Hofnagel
| Peter Hofnagel | |||
|---|---|---|---|
| Født | 1721[1] | ||
| Død | 1781[1] | ||
| Beskjeftigelse | Forretningsdrivende | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Peter Hofnagel (også Hoffnagel, (1721 i Christiania – 1781 på Konnerud), er mest kjent for Herrebøe Fajancefabrik som han stiftet i 1758, nær Halden. Han drev fabrikken frem til 1771 da den gikk konkurs etter bare 12 år.
Herrebøe[rediger | rediger kilde]
En av grunnene til at det gikk som det gikk, var Herrebøes unndragelse av skatt, store lån og unnasluntring fra kreditorer – dette, i tillegg til bybrannen i Fredrikshald i 1761, førte til at hans økonomiske grunnlag sviktet. Med pengehjelp fra først og fremst Peter Elieson og Christian Friedrich Gluckstadt, fortsatte driften på Fajansefabrikken noen år til, men i 1771 var det slutt.
I 1773 fikk Hofnagel, på bakgrunn av sin erfaring med fajanse og farger, i oppdrag å «udi det allerhøist-kongelige Laboratorio på Kongsberg at undersøge de nye oppdagede Kongelige norske Cobold-Ertzers Gehalt og Forhold af Riighed på inneholdende blaat Farve-Væsen, og af samme Ertzer udlaboreret og fabriqueret første Safra, Safflor af blaae Farver, og med oljeblaat, der af den nye opdagede norske Cobolt-Ertz her i Riiget er fabriqueret og til Prøver paa Fayancer og Porcellæn andbragt til fornøielsee for Collegierne of til Oplysning og Efterretning for det derefter anlæggede norske kgl.Cobold—Farve-Værk paa Modum i Norge». – nemlig fargeprøver på det koboltfunnet som var gjort i Modum, og var dermed med på å legge grunnlaget for Blaafarveværket.
Østerbrofabrikken[rediger | rediger kilde]
Peter Hofnagel grunnla i første halvdel av 1760-årene også Dansk Fajance-Østerbrofabrikken i København som filial til Herrebøe.[2] Den konkurrerte med Store Kongensgadefabrikken, og eksisterte frem til 1769. Hofnagel døde i 1781.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b Norsk biografisk leksikon, nbl.snl.no[Hentet fra Wikidata]
- ^ Dansk fajancefabrik (1764-69), denblaafasan.dk. Besøkt 17. oktober 2013 Arkivert 17. oktober 2013 hos Wayback Machine.