Vis kilden til Periodesystemet

[[Fil:Medeleeff by repin.jpg|thumb|[[Dmitrij Mendelejev|Dmitrij Ivanovitsj Mendelejev]], periodesystemets «far»]]
'''Periodesystemet''', også kalt '''periodetabellen''' eller '''det periodiske system''', er en tabell som klassifiserer [[grunnstoff]]ene (eller ''elementene'') i [[Periodesystemets perioder|perioder]]. Hver periode består av grunnstoffer med det samme antallet [[elektronskall]] rundt [[atomkjernen]]. Offisielt opererer man i dag med syv perioder; periode 8 er foreslått, men er foreløpig{{Når}} ikke anerkjent av den internasjonale kjemi-organisasjonen ''International Union of Pure and Applied Chemistry'' ([[IUPAC]]). 

I [[antikken]] var den utbredte oppfatningen at all materie besto av fire grunnelementer: jord, luft, ild og vann. På 1700-tallet ble stadig nye grunnstoffer oppdaget, og teorien om fire grunnelementer ble forkastet. Flere forsøk ble gjort på å systematisere grunnstoffene i en tabell. Ingen lyktes før den russiske kjemiprofessoren [[Dmitrij Mendelejev|Dmitrij Ivanovitsj Mendelejev]] i 1869 utarbeidet det første utkastet til periodesystemet ved å organisere grunnstoffene etter atomvekt og kjemiske egenskaper. Den første versjonen ligner ikke så mye på dagens periodesystem, men den grunnleggende utformingen er fortsatt den samme.

Dagens periodesystem sorterer grunnstoffene etter antall [[proton]]er i atomkjernen (atomnummer) i stedet for atomvekt slik Mendelejevs tabell gjorde. [[Periodesystemets grupper]] sorteres etter antall [[elektron]]er i ytterste [[elektronskall]], og periodene etter antall elektronskall rundt kjernen. [[Lantanoid]]ene og [[actinoid]]ene er metaller som tilhører henholdsvis periode 6 og 7, selv om de vanligvis plasseres for seg selv under tabellen.

[[De forente nasjoner|FN]] erklærte 2019 som Det internasjonale året for Periodesystemet», i anledning 150-årsjubileet for «en av vitenskapens vesentligste bragder».<ref>{{Kilde avis|tittel=150 years of the periodic table: Test your knowledge|url=https://www.bbc.com/news/science-environment-47008289|avis=BBC News|dato=2019-01-29|besøksdato=2020-11-11|språk=en-GB}}</ref>

== Periodesystemet i tabellform ==
:''Ved å la musepekeren hvile i et av tabellens felter, vil tilleggsinformasjon om det aktuelle grunnstoffet vises. Masse er oppgitt i [[atommasseenhet]]en u, smeltepunktet i grader celsius, og elektronegativiteten etter Pauling-skalaen.''
{| border="0" cellpadding="0" cellspacing="2" width="100%"
|+ '''Periodesystemet for [[grunnstoff]]er'''
|-----
| align="center" bgcolor="#FFFFFF" width="8%" | '''[[Periodesystemets grupper|Gruppe]]&nbsp;→'''
| width="5%" align="center" bgcolor="#FFFFFF" | '''[[Alkalimetall|1]]'''
| width="5%" align="center" bgcolor="#FFFFFF" | '''[[Jordalkalimetall|2]]'''
| width="5%" align="center" bgcolor="#FFFFFF" | '''3'''
| width="5%" align="center" bgcolor="#FFFFFF" | '''4'''
| width="5%" align="center" bgcolor="#FFFFFF" | '''5'''
| width="5%" align="center" bgcolor="#FFFFFF" | '''6'''
| width="5%" align="center" bgcolor="#FFFFFF" | '''7'''
| width="5%" align="center" bgcolor="#FFFFFF" | '''8'''
| width="5%" align="center" bgcolor="#FFFFFF" | '''9'''
| width="5%" align="center" bgcolor="#FFFFFF" | '''10'''
| width="5%" align="center" bgcolor="#FFFFFF" | '''11'''
| width="5%" align="center" bgcolor="#FFFFFF" | '''12'''
| width="5%" align="center" bgcolor="#FFFFFF" | '''13'''
| width="5%" align="center" bgcolor="#FFFFFF" | '''14'''
| width="5%" align="center" bgcolor="#FFFFFF" | '''15'''
| width="5%" align="center" bgcolor="#FFFFFF" | '''16'''
| width="5%" align="center" bgcolor="#FFFFFF" | '''[[Halogen|17]]'''
| width="5%" align="center" bgcolor="#FFFFFF" | '''[[Edelgass|18]]'''
|-----
| align="center" bgcolor="#FFFFFF" width="8%" | '''Tidligere&nbsp;→'''<ref>Gruppe-nummereringen «Tidligere» er den europeiske varianten (se avsnittet [[#Grupper|«Grupper»]]).</ref>
| width="5%" align="center" bgcolor="#FFFFFF" | '''I A'''
| width="5%" align="center" bgcolor="#FFFFFF" | '''II A'''
| width="5%" align="center" bgcolor="#FFFFFF" | '''III A'''
| width="5%" align="center" bgcolor="#FFFFFF" | '''IV A'''
| width="5%" align="center" bgcolor="#FFFFFF" | '''V A'''
| width="5%" align="center" bgcolor="#FFFFFF" | '''VI A'''
| width="5%" align="center" bgcolor="#FFFFFF" | '''VII A'''
| width="5%" align="center" bgcolor="#FFFFFF" | '''VIII A'''
| width="5%" align="center" bgcolor="#FFFFFF" | '''VIII A'''
| width="5%" align="center" bgcolor="#FFFFFF" | '''VIII A'''
| width="5%" align="center" bgcolor="#FFFFFF" | '''I B'''
| width="5%" align="center" bgcolor="#FFFFFF" | '''II B''' 
| width="5%" align="center" bgcolor="#FFFFFF" | '''III B'''
| width="5%" align="center" bgcolor="#FFFFFF" | '''IV B'''
| width="5%" align="center" bgcolor="#FFFFFF" | '''V B'''
| width="5%" align="center" bgcolor="#FFFFFF" | '''VI B'''
| width="5%" align="center" bgcolor="#FFFFFF" | '''VII B'''
| width="5%" align="center" bgcolor="#FFFFFF" | '''VIII B'''
|-----
| align="center" bgcolor="#FFFFFF" width="8%" | '''↓&nbsp;[[Periodesystemets perioder|Periode]]'''<br />'''1'''
| width="5%" align="center" bgcolor="#a0ffa0" title="Hydrogen; masse: 1,008; gass; smeltepunkt: -259,14&nbsp;°C; elektronegativitet: 2,2"| 
'''1'''<br />
[[hydrogen|'''H''']]
| colspan="16" width="80%" align="center" | 
| width="5%" align="center" bgcolor="#c0ffff" title="Helium; masse: 4,003; gass; smeltepunkt: -272,2&nbsp;°C; elektronegativitet: "| '''2'''<br />
[[helium|'''He''']]
|-----
| align="center" bgcolor="#FFFFFF" width="8%" | 
'''2'''
| width="5%" align="center" bgcolor="#FF6666" title="Litium; masse: 6,94; fast stoff; smeltepunkt: 180,54&nbsp;°C; elektronegativitet: 0,98" | 
'''3'''<br />
[[litium|'''Li''']]
| width="5%" align="center" bgcolor="#FFDEAD" title="Beryllium; masse: 9,01; fast stoff; smeltepunkt 1 287&nbsp;°C; elektronegativitet: 1,57 "| 
'''4'''<br />
[[beryllium|'''Be''']]
| colspan="10" width="50%" align="center" | 
| width="5%" align="center" bgcolor="#cccc99" title="Bor; masse: 10,81; fast stoff; smeltepunkt: 2 076&nbsp;°C; elektronegativitet: 2,04 "| 
'''5'''<br />
[[Bor (grunnstoff)|'''B''']]
| width="5%" align="center" bgcolor="#a0ffa0" title="Karbon; masse: 12,01; fast stoff; smeltepunkt: 3 500&nbsp;°C; elektronegativitet: 2,55"| 
'''6'''<br />
[[Karbon|'''C''']]
| width="5%" align="center" bgcolor="#a0ffa0" title="Nitrogen; masse: 14,01; gass; smeltepunkt: −210&nbsp;°C; elektronegativitet: 3,04"| 
'''7'''<br />
[[nitrogen|'''N''']]
| width="5%" align="center" bgcolor="#a0ffa0" title="Oksygen; masse: 16,00; gass; smeltepunkt: −219&nbsp;°C; elektronegativitet: 3,44"| 
'''8'''<br />
[[oksygen|'''O''']]
| width="5%" align="center" bgcolor="#ffff99" title="Fluor; masse: 19,00; gass; smeltepunkt: −220&nbsp;°C; elektronegativitet: 3,98"| 
'''9'''<br />
[[fluor|'''F''']]
| width="5%" align="center" bgcolor="#c0ffff" title="Neon; masse: 20,18; gass; smeltepunkt: −246&nbsp;°C; elektronegativitet:      "| 
'''10'''<br />
[[neon|'''Ne''']]
|-----
| align="center" bgcolor="#FFFFFF" width="8%" | '''3'''
| title="Natrium;  masse: 22,99; fast stoff; smeltepunkt: 371 °C; elektronegativitet: 0,93" width="5%" bgcolor="#ff6666" align="center" |
'''11'''<br />
[[natrium|'''Na''']]
| width="5%" align="center" bgcolor="#FFDEAD" title="Magnesium; masse: 24,31; fast stoff; smeltepunkt: 650&nbsp;°C; elektronegativitet: 1,31"|
'''12'''<br />
[[magnesium|'''Mg''']]
| colspan="10" width="50%" align="center" | 
| width="5%" align="center" bgcolor="#cccccc" title="Aluminium; masse: 26,98; fast stoff; smeltepunkt: 660&nbsp;°C; elektronegativitet: 1,61"|
'''13'''<br />
[[aluminium|'''Al''']]
| title="Silisium;  masse: 28,09; fast stoff; smeltepunkt: 1414 °C; elektronegativitet: 1,90" width="5%" bgcolor="#cccc99" align="center" |
'''14'''<br />
[[silisium|'''Si''']]
| width="5%" align="center" bgcolor="#a0ffa0" title="Fosfor; masse: 30,97; fast stoff; smeltepunkt: 44,2&nbsp;°C; elektronegativitet: 2,19"|
'''15'''<br />
[[fosfor|'''P''']]
| width="5%" align="center" bgcolor="#a0ffa0" title="Svovel; masse: 32,07; fast stoff; smeltepunkt: 115&nbsp;°C; elektronegativitet: 2,58"|
'''16'''<br />
[[svovel|'''S''']]
| width="5%" align="center" bgcolor="#ffff99" title="Klor; masse: 35,45; gass; smeltepunkt: -101&nbsp;°C; elektronegativitet: 3,16"|
'''17'''<br />
[[klor|'''Cl''']]
| width="5%" align="center" bgcolor="#c0ffff" title="Argon; masse: 39,95; gass; smeltepunkt: -189&nbsp;°C; elektronegativitet: 3,2      "|
'''18'''<br />
[[argon|'''Ar''']]
|-----
| align="center" bgcolor="#FFFFFF" width="8%" | '''4'''
| title="Kalium; masse: 39,10; fast stoff; smeltepunkt: 63 °C; elektronegativitet: 0,82" width="5%" bgcolor="#ff6666" align="center" |
'''19'''<br />
[[Kalium|'''K''']]
| title="Kalsium; masse: 40,08; fast stoff; smeltepunkt: 842 °C; elektronegativitet: 1,00" width="5%" bgcolor="#FFDEAD" align="center" |
'''20'''<br />
[[kalsium|'''Ca''']]
| title="Scandium; masse: 44,96; fast stoff; smeltepunkt: 1541 °C; elektronegativitet: 1,36" width="5%" bgcolor="#ffc0c0" align="center" |
'''21'''<br />
[[scandium|'''Sc''']]
| title="Titan; masse: 47,87; fast stoff; smeltepunkt: 1668 °C; elektronegativitet: 1,54" width="5%" bgcolor="#ffc0c0" align="center" |
'''22'''<br />
[[titan (grunnstoff)|'''Ti''']]
| title="Vanadium; masse: 50,94; fast stoff; smeltepunkt: 1902 °C; elektronegativitet: 1,63" width="5%" bgcolor="#ffc0c0" align="center" |
'''23'''<br />
[[vanadium|'''V''']]
| title="Krom; masse: 52,00; fast stoff; smeltepunkt: 1857 °C; elektronegativitet: 1,66" width="5%" bgcolor="#ffc0c0" align="center" |
'''24'''<br />
[[krom|'''Cr''']]
| title="Mangan; masse: 54,94; fast stoff; smeltepunkt: 1246 °C; elektronegativitet: 1,55" width="5%" bgcolor="#ffc0c0" align="center" |
'''25'''<br />
[[mangan|'''Mn''']]
| title="Jern; masse: 55,85; fast stoff; smeltepunkt: 1538 °C; elektronegativitet: 1,83" width="5%" bgcolor="#ffc0c0" align="center" |
'''26'''<br />
[[jern|'''Fe''']]
| title="Kobolt; masse: 58,93; fast stoff; smeltepunkt: 1495 °C; elektronegativitet: 1,88" width="5%" bgcolor="#ffc0c0" align="center" |
'''27'''<br />
[[kobolt|'''Co''']]
| title="Nikkel; masse: 58,69; fast stoff; smeltepunkt: 1455 °C; elektronegativitet: 1,91" width="5%" bgcolor="#ffc0c0" align="center" |
'''28'''<br />
[[nikkel|'''Ni''']]
| title="Kobber; masse: 63,55; fast stoff; smeltepunkt: 1085 °C; elektronegativitet: 1,90" width="5%" bgcolor="#ffc0c0" align="center" |
'''29'''<br />
[[kobber|'''Cu''']]
| title="Sink; masse: 65,41; fast stoff; smeltepunkt: 420 °C; elektronegativitet: 1,65" width="5%" bgcolor="#ffc0c0" align="center" |
'''30'''<br />
[[sink|'''Zn''']]
| title="Gallium; masse: 69,72; fast stoff; smeltepunkt: 30 °C; elektronegativitet: 1,81" width="5%" bgcolor="#cccccc" align="center" |
'''31'''<br />
[[gallium|'''Ga''']]
| title="Germanium; masse: 72,64; fast stoff; smeltepunkt: 938 °C; elektronegativitet: 2,01" width="5%" bgcolor="#cccc99" align="center" |
'''32'''<br />
[[germanium|'''Ge''']]
| title="Arsen; masse: 74,92; fast stoff; smeltepunkt: 817 °C; elektronegativitet: 2,18" width="5%" bgcolor="#cccc99" align="center" |
'''33'''<br />
[[arsen|'''As''']]
| title="Selen; 78,96; fast stoff; smeltepunkt: 221 °C; elektronegativitet: 2,55" width="5%" bgcolor="#a0ffa0" align="center" |
'''34'''<br />
[[selen|'''Se''']]
| title="Brom; masse: 79,90; væske; smeltepunkt: -7 °C; elektronegativitet: 2,96" width="5%" bgcolor="#ffff99" align="center" |
'''35'''<br />
[[brom|'''Br''']]
| title="Krypton; masse: 83,80; gass; smeltepunkt: -157 °C; elektronegativitet: 3,00" width="5%" bgcolor="#c0ffff" align="center" |
'''36'''<br />
[[krypton|'''Kr''']]
|-----
| align="center" bgcolor="#FFFFFF" width="8%" | '''5'''
| title="Rubidium; masse: 85,47; fast stoff; smeltepunkt: 39 °C; elektronegativitet: 0,82" width="5%" bgcolor="#FF6666" align="center" |
'''37'''<br />
[[rubidium|'''Rb''']]
| width="5%" align="center" bgcolor="#FFDEAD"  title="Strontium; masse: 87,62; fast stoff; smeltepunkt: 777&nbsp;°C; elektronegativitet: 0,95"|
'''38'''<br />
[[strontium|'''Sr''']]
| title="Yttrium; masse: 88,91; fast stoff; smeltepunkt: 1526 °C; elektronegativitet: 1,22" width="5%" bgcolor="#ffc0c0" align="center" |
'''39'''<br />
[[yttrium|'''Y''']]
| width="5%" align="center" bgcolor="#ffc0c0"  title="Zirkonium; masse: 91,22; fast stoff; smeltepunkt: 1855&nbsp;°C; elektronegativitet: 1,33"|
'''40'''<br />
[[zirkonium|'''Zr''']]
| title="Niob; masse: 92,91; fast stoff; smeltepunkt: 2468 °C; elektronegativitet: 1,60" width="5%" bgcolor="#ffc0c0" align="center" |
'''41'''<br />
[[niob|'''Nb''']]
| title="Molybden; masse: 95,94; fast stoff; smeltepunkt: 2623 °C; elektronegativitet: 2,16" width="5%" bgcolor="#ffc0c0" align="center" |
'''42'''<br />
[[molybden|'''Mo''']]
| width="5%" align="center" bgcolor="#ffc0c0"  title="Technetium; masse: [98]; fast stoff; smeltepunkt: 2157&nbsp;°C; elektronegativitet: 1,90"|
'''43'''<br />
[[technetium|'''Tc''']]
| width="5%" align="center" bgcolor="#ffc0c0"  title="Ruthenium; masse: 101,07; fast stoff; smeltepunkt: 2334&nbsp;°C; elektronegativitet: 2,20"|
'''44'''<br />
[[ruthenium|'''Ru''']]
| title="Rhodium; masse: 102,91; fast stoff; smeltepunkt: 1964 °C; elektronegativitet: 2,28" width="5%" bgcolor="#ffc0c0" align="center" |
'''45'''<br />
[[rhodium|'''Rh''']]
| width="5%" align="center" bgcolor="#ffc0c0"  title="Palladium; masse: 106,42; fast stoff; smeltepunkt: 1555&nbsp;°C; elektronegativitet: 2,20"|
'''46'''<br />
[[palladium|'''Pd''']]
| width="5%" align="center" bgcolor="#ffc0c0"  title="Sølv; masse: 107,87; fast stoff; smeltepunkt: 962&nbsp;°C; elektronegativitet: 1,93"|
'''47'''<br />
[[sølv|'''Ag''']]
| title="Kadmium; masse: 112,41; fast stoff; smeltepunkt: 321 °C; elektronegativitet: 1,69" width="5%" bgcolor="#ffc0c0" align="center" |
'''48'''<br />
[[kadmium|'''Cd''']]
| title="Indium; masse: 114,82; fast stoff; smeltepunkt: 157 °C; elektronegativitet: 1,78" width="5%" bgcolor="#cccccc" align="center" |
'''49'''<br />
[[indium|'''In''']]
| title="Tinn; masse: 118,71; fast stoff; smeltepunkt: 232 °C; elektronegativitet: 1,96" width="5%" bgcolor="#cccccc" align="center" |
'''50'''<br />
[[tinn (grunnstoff)|'''Sn''']]
| title="Antimon; masse: 121,76; fast stoff; smeltepunkt: 630 °C; elektronegativitet: 2,05" width="5%" bgcolor="#cccc99" align="center" |
'''51'''<br />
[[antimon|'''Sb''']]
| title="Tellur; masse: 127,60; fast stoff; smeltepunkt: 450 °C; elektronegativitet: 2,10" width="5%" bgcolor="#cccc99" align="center" |
'''52'''<br />
[[tellur|'''Te''']]
| title="Jod; masse: 126,90; fast stoff; smeltepunkt: 114 °C; elektronegativitet: 2,66" width="5%" bgcolor="#ffff99" align="center" |
'''53'''<br />
[[jod|'''I''']]
| title="Xenon; masse: 131,29; gass; smeltepunkt: -112 °C; elektronegativitet: 2,60" width="5%" bgcolor="#c0ffff" align="center" |
'''54'''<br />
[[xenon|'''Xe''']]
|-----
| align="center" bgcolor="#FFFFFF" width="8%" | '''6'''
| title="Cesium; masse: 132,91; fast stoff; smeltepunkt: 28 °C; elektronegativitet: 0,70" width="5%" bgcolor="#FF6666" align="center" |
'''55'''<br />
[[cesium|'''Cs''']]
| width="5%" align="center" bgcolor="#FFDEAD" title="Barium; masse: 137,33; fast stoff; smeltepunkt: 727&nbsp;°C; elektronegativitet: 0,89"| 
'''56'''<br />
[[barium|'''Ba''']]
| width="5%" align="center" bgcolor="#FFBFFF" | <small>57&#x2011;71</small><br />*
| width="5%" align="center" bgcolor="#ffc0c0" title="Hafnium; masse: 178,49; fast stoff; smeltepunkt: 2233&nbsp;°C; elektronegativitet: 1,30"|  
'''72'''<br />
[[hafnium|'''Hf''']]
| width="5%" align="center" bgcolor="#ffc0c0" title="Tantal; masse: 180,95; fast stoff; smeltepunkt: 3017&nbsp;°C; elektronegativitet: 1,50"|  
'''73'''<br />
[[tantal|'''Ta''']]
| width="5%" align="center" bgcolor="#ffc0c0" title="Wolfram; masse: 183,84; fast stoff; smeltepunkt: 3422&nbsp;°C; elektronegativitet: 2,36"|  
'''74'''<br />
[[wolfram|'''W''']]
| title="Rhenium;  masse: 186,21; fast stoff; smeltepunkt: 3186 °C; elektronegativitet: 1,90" width="5%" bgcolor="#ffc0c0" align="center" |   
'''75'''<br />
[[rhenium|'''Re''']]
| width="5%" align="center" bgcolor="#ffc0c0" title="Osmium; masse: 190,23; fast stoff; smeltepunkt: 3033&nbsp;°C; elektronegativitet: 2,20"|  
'''76'''<br />
[[osmium|'''Os''']]
| width="5%" align="center" bgcolor="#ffc0c0" title="Iridium; masse: 192,22; fast stoff; smeltepunkt: 2446&nbsp;°C; elektronegativitet: 2,20"|  
'''77'''<br />
[[iridium|'''Ir''']]
| width="5%" align="center" bgcolor="#ffc0c0" title="Platina; masse: 195,08; fast stoff; smeltepunkt: 1768&nbsp;°C; elektronegativitet: 2,28"|  
'''78'''<br />
[[platina|'''Pt''']]
| width="5%" align="center" bgcolor="#ffc0c0" title="Gull; masse: 196,97; fast stoff; smeltepunkt: 1064&nbsp;°C; elektronegativitet: 2,58"|  
'''79'''<br />
[[gull|'''Au''']]
| width="5%" align="center" bgcolor="#ffc0c0" title="Kvikksølv; 200,59; væske; smeltepunkt: -39&nbsp;°C; elektronegativitet: 2,00"|  
'''80'''<br />
[[kvikksølv|'''Hg''']]
| title="Thallium;  masse: 204,38; fast stoff; smeltepunkt: 304 °C; elektronegativitet: 1,62" width="5%" bgcolor="#cccccc" align="center" |  
'''81'''<br />
[[thallium|'''Tl''']]
| width="5%" align="center" bgcolor="#cccccc" title="Bly; masse: 207,2; fast stoff; smeltepunkt: 327&nbsp;°C; elektronegativitet: 2,33"|  
'''82'''<br />
[[bly|'''Pb''']]
| title="Vismut;  masse: 208,98; fast stoff; smeltepunkt: 271 °C; elektronegativitet: 2,02" width="5%" bgcolor="#cccccc" align="center" |  
'''83'''<br />
[[vismut|'''Bi''']]
| width="5%" align="center" bgcolor="#cccc99" title="Polonium; masse: (209); fast stoff; smeltepunkt: 254&nbsp;°C; elektronegativitet: 2,00"|  
'''84'''<br />
[[polonium|'''Po''']]
| width="5%" align="center" bgcolor="#ffff99" title="Astat; masse: (210); fast stoff; smeltepunkt: 302&nbsp;°C; elektronegativitet: 2,20"|  
'''85'''<br />
[[astat|'''At''']]
| width="5%" align="center" bgcolor="#c0ffff" title="Radon; masse: (222); gass; smeltepunkt: -71&nbsp;°C; elektronegativitet: 2,10"|  
'''86'''<br />
[[radon|'''Rn''']]
|-----
| align="center" bgcolor="#FFFFFF" width="8%" | '''7'''
| title="Francium; masse: (223); fast stoff; smeltepunkt: 27 °C; elektronegativitet: 0,70" width="5%" bgcolor="#FF6666" align="center" |
'''87'''<br />
[[Francium|'''Fr''']]
| title="Radium; masse: (226); fast stoff; smeltepunkt: 700 °C; elektronegativitet: 0,90" width="5%" bgcolor="#FFDEAD" align="center" |
'''88'''<br />
[[radium|'''Ra''']]
| width="5%" align="center" bgcolor="#ff99cc" | <small>89&#x2011;103</small><br />**
| width="5%" align="center" bgcolor="#ffc0c0" title="Rutherfordium; masse: (261);"|
'''104'''<br />
[[rutherfordium|'''Rf''']]
| title="Dubnium;  masse: (262);" width="5%" bgcolor="#ffc0c0" align="center" |
'''105'''<br />
[[dubnium|'''Db''']]
| width="5%" align="center" bgcolor="#ffc0c0" title="Seaborgium; masse: (266);"|
'''106'''<br />
[[seaborgium|'''Sg''']]
| title="Bohrium;  masse: (264);" width="5%" bgcolor="#ffc0c0" align="center" |
'''107'''<br />
[[bohrium|'''Bh''']]
| title="Hassium;  masse: (277);" width="5%" bgcolor="#ffc0c0" align="center" |
'''108'''<br />
[[hassium|'''Hs''']]
| width="5%" align="center" bgcolor="#ffc0c0" title="Meitnerium; masse: (268);"|
'''109'''<br />
[[meitnerium|'''Mt''']]
| width="5%" align="center" bgcolor="#ffc0c0" title="Darmstadtium; masse: (271);"|
'''110'''<br />	
[[darmstadtium|'''Ds''']]
| width="5%" align="center" bgcolor="#ffc0c0" title="Røntgenium; masse: (272);"|
'''111'''<br />
[[røntgenium|'''Rg''']]
| width="5%" align="center" bgcolor="#ffc0c0" title="Copernicium; masse: (285);"|
'''112'''<br />
[[Copernicium|'''Cn''']]
| width="5%" align="center" bgcolor="#cccccc" title="Nihonium; masse: (284);"|
'''113'''<br />
[[nihonium|'''Nh''']]
| width="5%" align="center" bgcolor="#cccccc" title="Flerovium; masse: (289);"|
'''114'''<br />
[[flerovium|'''Fl''']]
| width="5%" align="center" bgcolor="#cccccc" title="Moscovium; masse: (288);"|
'''115'''<br />
[[moscovium|'''Mc''']]
| width="5%" align="center" bgcolor="#cccccc" title="Livermorium; masse: (292);"|
'''116'''<br />
[[livermorium|'''Lv''']]
| width="5%" align="center" bgcolor="#ffff99" title="Tenness; masse: (291);"|
'''117'''<br />
[[tenness|'''Ts''']]
| width="5%" align="center" bgcolor="#c0ffff" title="Oganesson; masse: (294)"|
'''118'''<br />
[[oganesson|'''Og''']]
|-----
| colspan="19" |  &nbsp;
|-----
| colspan="3" width="18%" bgcolor="#FFFFFF" align="right" | '''*&nbsp;[[Lantanoider]]&nbsp;&nbsp;'''
| title="Lantan;  138,91; fast stoff; smeltepunkt: 920 °C; elektronegativitet: 1,10" width="5%" bgcolor="#FFBFFF" align="center" |  
'''57'''<br />
[[lantan|'''La''']]
| width="5%" align="center" bgcolor="#FFBFFF" title="Cerium; masse: 140,12; fast stoff; smeltepunkt: 798&nbsp;°C; elektronegativitet: 1,12"|  
'''58'''<br />
[[cerium|'''Ce''']]
| width="5%" align="center" bgcolor="#FFBFFF" title="Praseodym; masse: 140,91; fast stoff; smeltepunkt: 931&nbsp;°C; elektronegativitet: 1,13"|  
'''59'''<br />
[[praseodym|'''Pr''']]
| width="5%" align="center" bgcolor="#FFBFFF" title="Neodym; masse: 144,24 ; fast stoff; smeltepunkt: 1024&nbsp;°C; elektronegativitet: 1,14"|  
'''60'''<br />
[[neodym|'''Nd''']]
| width="5%" align="center" bgcolor="#FFBFFF" title="Promethium; masse: (145); fast stoff; smeltepunkt: 1100&nbsp;°C; elektronegativitet: 1,13"|  
'''61'''<br />
[[promethium|'''Pm''']]
| title="Samarium;  masse: 150,35; fast stoff; smeltepunkt: 1072 °C; elektronegativitet: 1,17" width="5%" bgcolor="#FFBFFF" align="center" |  
'''62'''<br />
[[samarium|'''Sm''']]
| width="5%" align="center" bgcolor="#FFBFFF" title="Europium; masse: 151,96; fast stoff; smeltepunkt: 826&nbsp;°C; elektronegativitet: 1,20"|  
'''63'''<br />
[[europium|'''Eu''']]
| width="5%" align="center" bgcolor="#FFBFFF" title="Gadolinium; masse: 157,25; fast stoff; smeltepunkt: 1312&nbsp;°C; elektronegativitet: 1,20"|  
'''64'''<br />
[[gadolinium|'''Gd''']]
| width="5%" align="center" bgcolor="#FFBFFF" title="Terbium; masse: 150,35; fast stoff; smeltepunkt: 1356&nbsp;°C; elektronegativitet: 1,10"|  
'''65'''<br />
[[terbium|'''Tb''']]
| width="5%" align="center" bgcolor="#FFBFFF" title="Dysprosium; masse: 162,5; fast stoff; smeltepunkt: 1407&nbsp;°C; elektronegativitet: 1,22"|  
'''66'''<br />
[[dysprosium|'''Dy''']]
| width="5%" align="center" bgcolor="#FFBFFF" title="Holmium; masse: 164,93; fast stoff; smeltepunkt: 1474&nbsp;°C; elektronegativitet: 1,23"|  
'''67'''<br />
[[holmium|'''Ho''']]
| width="5%" align="center" bgcolor="#FFBFFF" title="Erbium; masse: 167,26; fast stoff; smeltepunkt: 1522&nbsp;°C; elektronegativitet: 1,24"|  
'''68'''<br />
[[erbium|'''Er''']]
| width="5%" align="center" bgcolor="#FFBFFF" title="Thulium; masse: 168,93; fast stoff; smeltepunkt: 1818&nbsp;°C; elektronegativitet: 1,25"|  
'''69'''<br />
[[thulium|'''Tm''']]
| width="5%" align="center" bgcolor="#FFBFFF" title="Ytterbium; masse: 173,04; fast stoff; smeltepunkt: 824&nbsp;°C; elektronegativitet: 1,10"|  
'''70'''<br />
[[ytterbium|'''Yb''']]
| title="Lutetium;  masse: 174,97; fast stoff; smeltepunkt: 1663 °C; elektronegativitet: 1,27" width="5%" bgcolor="#ffbfff" align="center" |  
'''71'''<br />
[[lutetium|'''Lu''']]
|-----
| colspan="3" width="18%" bgcolor="#FFFFFF" align="right" | '''**&nbsp;[[Actinoider]]&nbsp;&nbsp;'''
| width="5%" align="center" bgcolor="#ff99cc" title="Actinium; masse: (227); fast stoff; smeltepunkt: 1050&nbsp;°C; elektronegativitet: 1,10"|  
'''89'''<br />
[[actinium|'''Ac''']]
| title="Thorium;  masse: 232.04; fast stoff; smeltepunkt: 1842 °C; elektronegativitet: 1,30" width="5%" bgcolor="#ff99cc" align="center" |  
'''90'''<br />
[[thorium|'''Th''']]
| width="5%" align="center" bgcolor="#ff99cc" title="Protactinium; masse: 231,04; fast stoff; smeltepunkt: 1840&nbsp;°C; elektronegativitet: 1,50"|  
'''91'''<br />
[[protactinium|'''Pa''']]
| width="5%" align="center" bgcolor="#ff99cc" title="Uran; masse: 238,02; fast stoff; smeltepunkt: 1132&nbsp;°C; elektronegativitet: 1,38"|  
'''92'''<br />
[[uran|'''U''']]
| width="5%" align="center" bgcolor="#ff99cc" title="Neptunium; masse: (237); fast stoff; smeltepunkt: 640&nbsp;°C; elektronegativitet: 1,36"|  
'''93'''<br />
[[neptunium|'''Np''']]
| width="5%" align="center" bgcolor="#ff99cc" title="Plutonium; masse: (244); fast stoff; smeltepunkt: 640&nbsp;°C; elektronegativitet: 1,28"|  
'''94'''<br />
[[plutonium|'''Pu''']]
| width="5%" align="center" bgcolor="#ff99cc" title="Americium; masse: (243); fast stoff; smeltepunkt: 1176&nbsp;°C; elektronegativitet: 1,13"|  
'''95'''<br />
[[americium|'''Am''']]
| width="5%" align="center" bgcolor="#ff99cc" title="Curium; masse: (247); fast stoff; smeltepunkt: 1340&nbsp;°C; elektronegativitet: 1,28"|  
'''96'''<br />
[[curium|'''Cm''']]
| width="5%" align="center" bgcolor="#ff99cc" title="Berkelium; masse: (247); fast stoff; smeltepunkt: 986&nbsp;°C; elektronegativitet: 1,30"|  
'''97'''<br />
[[berkelium|'''Bk''']]
| width="5%" align="center" bgcolor="#ff99cc" title="Californium; masse: (251); fast stoff; smeltepunkt: 900&nbsp;°C; elektronegativitet: 1,30"|  
'''98'''<br />
[[californium|'''Cf''']]
| width="5%" align="center" bgcolor="#ff99cc" title="Einsteinium; masse: (252); fast stoff; smeltepunkt: 860&nbsp;°C; elektronegativitet: 1,30"|  
'''99'''<br />
[[einsteinium|'''Es''']]
| width="5%" align="center" bgcolor="#ff99cc" title="Fermium; masse: (257); fast stoff; smeltepunkt: 1527&nbsp;°C; elektronegativitet: 1,30"|  
'''100'''<br />
[[fermium|'''Fm''']]
| width="5%" align="center" bgcolor="#ff99cc" title="Mendelevium; masse: (258); fast stoff; smeltepunkt: 827&nbsp;°C; elektronegativitet: 1,30"|  
'''101'''<br />
[[mendelevium|'''Md''']]
| width="5%" align="center" bgcolor="#ff99cc" title="Nobelium; masse: (259); fast stoff; smeltepunkt: 827&nbsp;°C; elektronegativitet: 1,30"|  
'''102'''<br />
[[nobelium|'''No''']]
| width="5%" align="center" bgcolor="#ff99cc" title="Lawrencium; masse: (262);"|
'''103'''<br />
[[lawrencium|'''Lr''']]
|}


{| align="center"
|+ '''[[Kjemisk serie|Kjemiske serier]] i periodesystemet'''
|- align="center"
| style="width:20%; background:#{{Grunnstoff/Farge/Alkalimetaller}};"      | [[Alkalimetall]]er
| style="width:20%; background:#{{Grunnstoff/Farge/Jordalkalimetaller}};"  | [[Jordalkalimetall]]er</td>
| style="width:20%; background:#{{Grunnstoff/Farge/Lantanoider}};"         | [[Lantanoider]]</td>
| style="width:20%; background:#{{Grunnstoff/Farge/Aktinoider}};"          | [[Actinoider]]</td>
| style="width:20%; background:#{{Grunnstoff/Farge/Transisjonsmetaller}};" | [[Transisjonsmetall]]er</td></tr>
|- align="center"
| style="background:#{{Grunnstoff/Farge/Metaller}};"      | [[Metall]]er</td>
| style="background:#{{Grunnstoff/Farge/Halvmetaller}};"  | [[Halvmetall]]er</td>
| style="background:#{{Grunnstoff/Farge/Ikke-metaller}};" | [[Ikke-metall]]er</td>
| style="background:#{{Grunnstoff/Farge/Halogener}};"     | [[Halogen]]er</td>
| style="background:#{{Grunnstoff/Farge/Edelgasser}};"    | [[Edelgass]]er</td></tr>
|-
| colspan="5" align="center" | <small>(Lantanoidene og aktinoidene er metaller. Halogenene og edelgassene er ikke-metaller.)</small>
|}


<div style="text-align:center;border-bottom:3px solid #fc0">
<div style="float:left;width:49.5%;font-weight:bold;background-color:#ff9;color:#000;padding:.3em 0;border:2px solid #fc0;border-bottom:0;font-size:130%">[[Periodesystemet med elektronkonfigurasjon|Se utfyllende versjon med elektronkonfigurasjon,<br />oksidasjonstall, elektronegativitet og atommasse]]</div>
<div style="float:right;width:49.5%;font-weight:bold;background-color:#ff9;color:#000;padding:.3em 0;border:2px solid #fc0;border-bottom:0;font-size:130%">[[periodesystemet i stor utgave|Se utfyllende versjon<br />med fulle navn og atomvekt]]</div>
<div style="width:0;height:0;clear:both;overflow:hidden"></div>
</div>

== Oppbygging ==
[[Fil:Electron shell 087 Francium.svg|thumb|[[Francium]]atomet med sine syv elektronskall tilhører periode 7. Ett elektron i ytterste skall betyr gruppe 1 (alkalimetall)]]
Tabellen er organisert etter antall [[proton]]er i atomkjernen ([[atomnummer]]), antall [[elektronskall]] rundt kjernen (periode), og antall [[elektron]]er i ytterste elektronskall (gruppe). Grunnstoffene klassifiseres også i [[Kjemisk serie|kjemiske serier]] etter sine kjemiske egenskaper, for eksempel [[metaller]], [[halogener]], [[edelgasser]] og så videre. I tillegg deles tabellen opp i blokker basert på [[elektronkonfigurasjon]]en. Disse blokkene betegnes med bokstaver: s-blokken, p-blokken, d-blokken og f-blokken. Alle grunnstoff har navn. Navnene har også en forkortelse bestående av én eller to bokstaver kalt kjemisk symbol (unntaket er de midlertidige navnene som har tre bokstaver i forkortelsen). I tabellens enkleste form vises grunnstoffene kun med kjemisk symbol og atomnummer. I mer detaljerte tabeller vises også stoffets fulle navn, atommasse, indikasjon av stofftilstanden ved romtemperatur (fast form, væske eller gass) og så videre. Dagens periodiske system består av syv perioder (118 grunnstoffer). Tabellens utseende har forandret seg flere ganger opp gjennom tiden, men utformingen med [[lantanoider]] og [[aktinoider]] plassert for seg selv under resten av tabellen, er den mest vanlige i dag.

=== Atomnummer ===
{{utdypende artikkel|Atomnummer}}
Atomnummeret er identisk med antall protoner i atomets kjerne (må ikke forveksles med massetall som er det totale antall protoner og [[nøytron]]er i kjernen). Antall nøytroner i kjernen kan variere ([[isotop]]er), mens antall protoner er unikt for hvert grunnstoff. Dersom et atom mister eller får tilført protoner, går det over til å bli et annet grunnstoff. Ved radioaktiv nedbrytning (for eksempel alfahenfall eller spontan fisjon) vil antall protoner reduseres i kjernen og resultere i et eller flere lettere grunnstoff. 

==== Atommasse ====
{{utdypende|Atommasse}}
Antall protoner og nøytroner avgjør atommassen, og forskjellige isotoper har forskjellig atommasse. Angivelse av atommassen er derfor gitt som et gjennomsnitt av naturlig forekommende (stabile) isotoper. For grunnstoff som ikke har noen stabile isotoper blir atommassen til den mest stabile isotopen oppgitt. Enheten ''u'' er relativ atommasse og er definert som en tolvtedel av massen til et atom <sup>12</sup>C (karbon) i sin grunntilstand.<ref>[http://goldbook.iupac.org/U06554.html IUPAC – Gold Book] Besøkt 10. januar 2016</ref> I notasjon blir massetallet (det totale antall [[Kjernepartikkel|kjernepartikler]]) angitt av et tall oppe til venstre for det kjemiske symbolet. I tilfellet <sup>12</sup>C betyr det at kjernen har 6 protoner (siden det er karbon) og 6 nøytroner. En annen måte er å angi massetallet etter grunnstoffnavnet eller det kjemiske symbolet ([[uran-235]] eller U-235). Det er bare de minste atomkjernene som har likt antall protoner og nøytroner; større atomkjernerer inneholder flere nøytroner enn protoner. Uran som har atomnummer 92 (og dermed 92 protoner), har 146 nøytroner i den vanligst forekommende [[Uranisotoper|isotopen]] <sup>238</sup>U.<ref>[http://www.periodictable.com/Isotopes/092.238/index.html Periodictable.com – Isotope data for Uranium238] Besøkt 10. januar 2016</ref>

[[File:Periodic table large-no.svg|thumb|Skalerbart bilde med periodetabellen]]

=== Perioder ===
{{utdypende artikkel|Periodesystemets perioder}}
Periodene er de vannrette radene i tabellen, og de refererer til antall elektronskall i atomet. Elektronskallene kalles fra innerst og utover K, L ,M , N, O, P, og Q eller 1, 2, 3, 4, 5, 6 og 7. De deles også opp i underskall som igjen består av [[orbital]]er. Hvert elektronskall (og dets underskall) har «plass» til et bestemt antall elektroner. Dagens periodesystem består av 7 perioder. I 1985 ble forsøk på å fremstille grunnstoff 119 utført ved Berkeley-universitetet i California.<ref>[http://prola.aps.org/abstract/PRC/v32/i5/p1760_1 American Physical Society – Search for superheavy elements using the <sup>48</sup>Ca + <sup>254</sup>Es<sup>g</sup> reaction] Besøkt 10. januar 2016</ref> Forsøket mislyktes, men dersom fremstilling av grunnstoff med høyere atomnummer enn 118 skulle lykkes, må periodesystemet utvides med periode 8.

=== Grupper ===
Periodesystemets grupper utgjøres av kolonnene der grunnstoffene står vertikalt plassert i forhold til hverandre. Mendelejevs gruppeinndeling var basert på stoffenes kjemiske egenskaper (som reaktivitet). Dagens gruppe-klassifisering baserer seg på antall elektroner i ytterste skall (valenselektroner), noe som har nøye sammenheng med de kjemiske egenskapene Mendelejev observerte. Gruppe 1 (unntatt hydrogen) kalles [[alkalimetall]]er og er plassert helt til venstre i tabellen. Disse stoffene har kun ett valenselektron, og er meget reaktive (reaksjonsvillige). De binder seg svært lett med andre grunnstoff, og finnes derfor ikke i ren form naturlig. Alkalimetallenes rake motsetning er [[edelgass]]ene som utgjør gruppe 18. Hos edelgassene er det ytterste elektronskallet fullt, noe som gjør at de er ekstremt lite reaktive. De danner derfor ikke [[Kjemisk forbindelse|kjemiske forbindelser]] naturlig (edelgass-forbindelser har imidlertid vært kunstig fremstilt i laboratorier).

==== Elektronegativitet ====
[[Fil:Taula periòdica electronegativitat.png|thumb|Grunnstoffenes elektronegativitet etter Pauling-skalaen]]
{{Utdypende artikkel|Elektronegativitet}}
Elektronegativitet er et mål på atomets evne til å trekke til seg felles elektroner i en kjemisk forbindelse. Begrepet ble innført av den amerikanske kjemikeren [[Linus Pauling]], og skalaen har fått navn etter ham. Tallet er et relativt tall, og tar utgangspunkt i verdien 4 for [[fluor]] (som er det mest elektronegative grunnstoffet). Elektronegativiteten er lavest i gruppe 1 (alkalimetallene) og stiger ved høyere gruppenummer. De mest elektronegative grunnstoffene tilhører gruppe 17 (halogenene). Tallet er et viktig hjelpemiddel til å forstå og forutse kjemiske bindinger og reaksjoner mellom de forskjellige grunnstoffene.

==== Nummerering ====
Gruppene deles gjerne inn i 8 hovedgrupper som angir antall valenselektroner fra 1 til 8 (i tidligere tider benevnt I – VIII), og 10 undergrupper (tidligere benevnt med romertall etterfulgt av bokstaven A eller B). I dagens nummereringssystem tilsvarer hovedgruppene gruppe 1, 2, og 13 – 18, og undergruppene tilsvarer 3 – 12.  

Frem til 1988 eksisterte det to forskjellige nummereringssystem for periodesystemets grupper, en amerikansk og en europeisk. Begge benyttet [[romertall]] i kombinasjon med bokstavene A og B. Problemet var at bokstavene var brukt forskjellig, noe som gjorde at misforståelser lett kunne oppstå (se tabell under). Siden begynnelsen av 1980-tallet hadde IUPAC forsøkt å finne en løsning på problemet før de skulle gi ut sin navnekonvensjon ''Nomenclature of Inorganic Chemistry (Part I )'' i 1988. IUPAC sendte i 1985 ut et høringsforslag om å gå over til tall i stedet for romertall og bokstaver. Som ventet kom det protester, men på tross av motstanden valgte IUPAC i 1988 å gi ut navnekonvensjonen med en anbefaling om å ta i bruk det nye nummer-systemet.<ref>[http://www.iupac.org/publications/pac/1988/pdf/6003x0431.pdf IUPAC – New notations in the periodic table. Publisert 1988 (engelsk) (pdf)] Besøkt 10. januar 2016</ref> I dag er gruppenummerering med tall i bruk i hele verden.

{| class="wikitable" style="text-align:center"
|-
! colspan="19"|Sammenligning av nummereringssystemene før 1988 og i dag
|-
| '''System'''
| colspan="18"|'''Gruppe'''
|-
| Nåværende
| 1
| 2
| 3
| 4
| 5
| 6
| 7
| 8
| 9
| 10
| 11
| 12
| 13
| 14
| 15
| 16
| 17
| 18
|-
| Amerikansk
| I A
| II A
| III B
| IV B
| V B
| VI B
| VII B
| VIII B
| VIII B
| VIII B
| I B
| II B
| III A
| IV A
| V A
| VI A
| VII A
| VIII A
|-
| Europeisk
| I A
| II A
| III A
| IV A
| V A
| VI A
| VII A
| VIII A
| VIII A
| VIII A
| I B
| II B
| III B
| IV B
| V B
| VI B
| VII B
| VIII B
|}

=== Kjemiske serier ===
Kjemiske serier er grupper av grunnstoff som har lignende kjemiske og fysiske egenskaper, og der visse egenskaper endrer seg systematisk gjennom serien. Noen av de kjemiske seriene sammenfaller med periodesystemets grupper, mens andre spenner over flere grupper. De 10 kjemiske seriene blir i periodesystemet uthevet ved hjelp forskjellige farger, og omfatter: alkalimetaller, jordalkalimetaller, lantanoider, aktinoider, transisjonsmetaller, metaller, halvmetaller, ikke-metaller, halogener og edelgasser.

=== Blokker ===
{{Utdypende artikkel|Blokkene i periodesystemet}}
Grunnstoffene i periodesystemet blir også plassert i blokker basert på [[elektronkonfigurasjon]]en. Blokkene beskriver fyllingen av elektronskallenes orbitaler, og angis med bokstavene s, p, d, og f. Utvidelsene av periodesystemet som ble foreslått av Glenn T. Seaborg, vil innebære en ny blokk. Denne blokken (og utvidelsen) er ikke formalisert eller normert av IUPAC, men kalles uoffisielt for g-blokken. Tabellen under viser blokkene markert med farger, inkludert den foreslåtte utvidelsen med periode 8 og g-blokken.
{{Periodesystemets blokker}}

== Grunnstoffenes forekomst ==
Det mest vanlige grunnstoffet i jordskorpen er oksygen, fulgt av silisium. Nesten 99 % av Jordens atmosfære består av grunnstoffene nitrogen og oksygen, hvorav nitrogen utgjør brorparten med over 78 %. I hele jordkloden sett under ett, er jern det vanligste grunnstoffet med 34,6 %, fulgt av oksygen med 29,5 %.<ref>[http://www.mn.uio.no/kjemi/tjenester/kunnskap/om-periodesystemet/opprinnelse/opprinnelse-1-innledning.html Universitetet i Oslo – Periodesystemet: Opprinnelse - Mest av hydrogen og helium ] Besøkt 10. januar 2016</ref> På Solen og i universet er det imidlertid hydrogen og helium som er de vanligste grunnstoffene, der hydrogen utgjør 73-75 % og helium 23-24 %. I tabellen under vises noen av de mest vanlige grunnstoffene og forekomsten deres (tabellen er sortérbar).

[[Fil:Protium deuterium tritium.jpg|thumb|Hydrogen er det vanligste grunnstoffet i universet. Her er atommodellen for hydrogens tre isotoper. Fra venstre: [[protium]], [[deuterium]] og [[tritium]].]]

{| class="wikitable sortable" style="text-align: right;"
|+'''Forekomster av de vanligste grunnstoffene'''<ref>[http://www.kjemi.uio.no/periodesystemet/ Universitetet i Oslo - Periodesystemet] Besøkt 10. januar 2016</ref>
|-
! Grunnstoff !! Atom-<br />nummer !! I universet <br />(%)!! På Solen<ref>[http://www.periodictable.com/Properties/A/SolarAbundance.an.log.html Periodictable.com – Abundance in the Sun of the elements (engelsk)] Besøkt 10. januar 2016</ref><br />(%) !! I jordskorpen <br />(%) !! I atmosfæren <br />(%)!! I havet <br />(µg / liter) !! I et menneske (70 kg)<br />(gram)
|-
| align="left"|[[Hydrogen]]
| align="center"|1
| 73,9
| 75
| 0,14
| 0,000053
| <span style="display:none">29</span> 110 000 000
| <span style="display:none">28</span> 7 000
|-
| align="left"|[[Helium]]
| align="center"|2
| 24
| 23
| 0,000001
| 0,00052
| <span style="display:none">08</span> 0,0072
| <span style="display:none">10</span> 0
|-
| align="left"|[[Oksygen]]
| align="center"|8
| 1,07
| 0,9
| 46,4
| 20,8
| <span style="display:none">30</span> 880 000 000
| <span style="display:none">30</span> 43 000
|-
| align="left"|[[Karbon]]
| align="center"|6
| 0,46
| 0,3
| 0,02
| 0,0337
| <span style="display:none">21</span> 28 000
| <span style="display:none">29</span>16 000
|-
| align="left"|[[Neon]]
| align="center"|10
| 0,134
| 0,1
| 0,0000005
| 0,0018
| <span style="display:none">09</span> 0,12
| <span style="display:none">09</span> 0
|-
| align="left"|[[Jern]]
| align="center"|26
| 0,109
| 0,1
| 5,8
| 0
| <span style="display:none">13</span> 3,4
| <span style="display:none">19</span> 4,2
|-
| align="left"|[[Nitrogen]]
| align="center"|7
| 0,097
| 0,1
| 0,002
| 78,05
| <span style="display:none">20</span> 16 000
| <span style="display:none">27</span> 1 800
|-
| align="left"|[[Silisium]]
| align="center"|14
| 0,065
| 0,09
| 27
| 0
| <span style="display:none">18</span> 2 900
| <span style="display:none">18</span> 3
|-
| align="left"|[[Magnesium]]
| align="center"|12
| 0,058
| 0,07
| 2,8
| 0
| <span style="display:none">26</span> 1 300 000
| <span style="display:none">20</span> 19
|-
| align="left"|[[Svovel]]
| align="center"|16
| 0,044
| 0,04
| 0,03
| 0,0001
| <span style="display:none">25</span> 900 000
| <span style="display:none">24</span> 140
|-
| align="left"|[[Argon]]
| align="center"|18
| 0,022
| 0,007
| 0,0003
| 0,93
| <span style="display:none">16</span> 450
| <span style="display:none">11</span> 0
|-
| align="left"|[[Kalsium]]
| align="center"|20
| 0,0067
| 0,007
| 5,1
| 0
| <span style="display:none">24</span> 410 000
| <span style="display:none">26</span> 1 000
|-
| align="left"|[[Nikkel]]
| align="center"|28
| 0,0060
| 0,008
| 0,0072
| 0
| <span style="display:none">14</span> 6,6
| <span style="display:none">12</span> 0,001
|-
| align="left"|[[Aluminium]]
| align="center"|13
| 0,0055
| 0,006
| 8
| 0
| <span style="display:none">12</span> 1
| <span style="display:none">15</span> 0,061
|-
| align="left"|[[Natrium]]
| align="center"|11
| 0,0022
| 0,004
| 2,3
| 0
| <span style="display:none">27</span> 11 000 000 
| <span style="display:none">22</span> 100
|-
| align="left"|[[Krom]]
| align="center"|24
| 0,0014
| 0,002
| 0,0096
| 0
| <span style="display:none">10</span> 0,2
| <span style="display:none">13</span> 0,014
|-
| align="left"|[[Fosfor]]
| align="center"|15
| 0,0007
| 0,0007
| 0,1
| 0
| <span style="display:none">15</span> 88
| <span style="display:none">25</span> 780
|-
| align="left"|[[Kalium]]
| align="center"|19
| 0,0003
| 0,0004
| 1,7
| 0
| <span style="display:none">23</span> 390 000
| <span style="display:none">23</span> 140
|-
| align="left"|[[Titan (grunnstoff)|Titan]]
| align="center"|22
| 0,0003
| 0,0004
| 0,86
| 0
| <span style="display:none">11</span> 1
| <span style="display:none">08</span> 0
|-
| align="left"|[[Klor]]
| align="center"|17
| 0,0001
| 0,0008
| 0,019
| 0
| <span style="display:none">28</span> 19 000 000
| <span style="display:none">21</span> 95
|-
| align="left"|[[Fluor]]
| align="center"|9
| 0,00004
| 0,00005
| 0,046
| 0
| <span style="display:none">17</span> 1 300
| <span style="display:none">17</span> 2,6
|-
| align="left"|[[Brom]]
| align="center"|35
| 0,000007
| 0,0000002
| 0,0004
| 0
| <span style="display:none">22</span> 67 000
| <span style="display:none">16</span> 0,26
|-
| align="left"|[[Bor (grunnstoff)|Bor]]
| align="center"|5
| 0,000001
| 0
| 0,0007
| 0
| <span style="display:none">19</span> 4 400
| <span style="display:none">14</span> 0,053
|}

Det tyngste grunnstoffet som forekommer naturlig, er [[uran]] (atomnummer 92). Spor av [[neptunium]] (atomnummer 93) og [[plutonium]] (atomnummer 94) finnes i uranmalm, men disse er resultat av [[Betahenfall|beta minus-henfall]] av uran, og defineres ikke som naturlige forekomster. Det letteste grunnstoffet som ikke forekommer naturlig er [[technetium]] (atomnummer 43). Alle de [[transuran]]e grunnstoffene (med atomnummer høyere enn uran) fremstilles kunstig.

=== Isotoper ===
De fleste grunnstoffene har flere [[isotop]]er som forekommer naturlig, både stabile og ustabile. De ustabile isotopene omdannes ved nedbrytning av atomkjernen med ioniserende stråling som resultat ([[radioaktivitet]]). [[Tinn (grunnstoff)|Tinn]] har 10 naturlig forekommende stabile isotoper, noe som er det høyeste antallet blant grunnstoffene. Technetium er det letteste grunnstoffet som ikke har noen stabile isotoper. [[Bly]] (atomnummer 82) er det tyngste grunnstoffet som har stabile isotoper. Før 2003 var [[vismut]] (atomnummer 83) ansett for å være det tyngste grunnstoffet med stabile isotoper, men det viser seg at det nedbrytes under utsendelse av [[alfastråling]], og har en [[halveringstid]] på 10<sup>19</sup> år (10 000 000 000 000 000 000 år). Den ekstremt lange halveringstiden og den meget svake strålingen gjør at vismut i alle praktiske henseender kan betraktes som stabilt og ikke radioaktivt.<ref>[http://www.kjemi.uio.no/periodesystemet/vis.php?e=Bi&vis=alt Universitetet i Oslo - Periodesystemet: Vismut]{{Død lenke|dato=april 2019 |bot=InternetArchiveBot }} Besøkt 10. januar 2016</ref>

== Administrasjon av periodesystemet ==
Periodesystemet og avgjørelser angående navn og kjemiske symbol administreres av den ikke-statlige internasjonale kjemi-organisasjonen ''International Union of Pure and Applied Chemistry'' ([[IUPAC]]). Organisasjonen står for oppdateringer og korrigeringer av periodesystemet, og har også avgjørende myndighet når oppdagelse og navngiving av nye grunnstoff skal godkjennes. Grunnstoffene 113, 115, 117 og 118 er rapportert fremstilt, og oppdagelsene ble bekreftet og godkjent av IUPAC i desember 2015.<ref>[http://www.iupac.org/news/news-detail/article/discovery-and-assignment-of-elements-with-atomic-numbers-113-115-117-and-118.html IUPAC – Discovery and Assignment of Elements with Atomic Numbers 113, 115, 117 and 118. (engelsk) Publisert 30. desember 2015] {{Wayback|url=http://www.iupac.org/news/news-detail/article/discovery-and-assignment-of-elements-with-atomic-numbers-113-115-117-and-118.html |date=20151231074712 }} Besøkt 10. januar 2016</ref> Dersom oppdagelse av et nytt grunnstoff kan bekreftes, vil oppdagerne bli gitt anledning til å foreslå navn og kjemisk symbol.

== Historie ==
[[Fil:Alchemy-Digby-RareSecrets.png|thumb|[[Alkymi]]stisk tekst og symboler fra 1682]]
I [[antikkens Hellas]] foreslo [[Aristoteles]] at all materie i universet besto av grunn-elementene jord, luft, vann og ild i forskjellige proporsjoner. Inntil for omkring 350 år siden var dette den vanlige oppfatningen. I 1661 skrev den [[Irland|irske]] [[alkymi]]sten [[Robert Boyle]] (1626–91) boken ''The Skeptical Chymist'' der han stilte seg kritisk til datidens alkymi og forestillingen om at all materie besto av bare fire grunnstoff. Boyle bidro sterkt til å gjøre alkymi til en analytisk vitenskap, og har blitt betegnet som en pioner innen moderne kjemi. Aristoteles' teori måtte forkastes på 1700-tallet da stadig nye grunnstoff ble oppdaget, og kjemikerne ikke greide å se noen sammenheng mellom dem og de forskjellige [[Kjemisk forbindelse|kjemiske forbindelsene]]. 

=== De første skrittene ===
I 1828 utarbeidet den svenske kjemikeren [[Jöns Jakob Berzelius]] (1779–1848) en liste over grunnstoffene basert på relativ vekt. Han utviklet også et notasjonssystem der grunnstoffenes navn ble erstattet av bokstavforkortelser ([[kjemisk symbol]]) – et system som fortsatt er i bruk. På 1860-tallet var antallet oppdagede grunnstoff kommet opp i over 60, og det syntes som det ikke var noen grense for hvor mange kjemiske forbindelser som fantes. I 1864 utarbeidet den engelske kjemikeren [[John Alexander Reina Newlands]] (1837–98) en liste over grunnstoffene sortert etter relativ masse i stigende rekkefølge (ikke ulikt Berzelius' liste fra 1828). Han noterte seg at første og niende grunnstoff hadde kjemiske likhetstrekk, likeså andre og tiende. Basert på dette formulerte han i 1865 sin ''Law of Octaves'' – oktavenes lov (en oktav er et sprang på 8). Newlands' system viste seg ufullkomment og ufullstendig, noe han mente var forårsaket av uoppdagede grunnstoff. Newlands ble latterliggjort i sin samtid, men observasjonene hans hadde mye for seg (som Mendelejev skulle demonstrere noen år senere).

=== Det første utkastet ===
[[Fil:Mendeleev's 1869 periodic table.png|thumb|right|Mendelejevs periodiske system fra 1869]]
I 1869 utarbeidet den russiske kjemiprofessoren Dmitrij Mendelejev en tabell over grunnstoffene som organiserte dem etter [[masse]] og kjemiske egenskaper. Denne tabellen viste ikke bare det kjemiske slektskapet mellom de forskjellige grunnstoffene, men kunne også forutsi både eksistensen av – og egenskapene til grunnstoff som til da ikke var oppdaget. Mendelejvs system inneholdt flere tomme plasser som senere skulle vise seg å romme grunnstoff som ennå ikke var oppdaget i Mendelejevs samtid. Unntaket var [[edelgasser|edelgassene]] som Mendelejev ikke hadde forutsett og satt av plass til. Disse ble tilføyd av [[William Ramsay]] senere uten at resten av tabellen behøvde modifisering. Med utviklingen av atomteorien økte forståelsen av atomenes indre oppbygning, og Mendelejevs system ble bekreftet. Massen som Mendelejev hadde sortert stoffene etter, viste seg å ha nøye sammenheng med antall protoner i kjernen, og de kjemiske egenskapene hadde sammenheng med antall elektroner i ytterste skall (gruppe).

=== Dagens periodesystem ===
Den (foreløpig) siste store endringen i periodesystemet kom i 1940 da den svenskættede amerikanske forskeren [[Glenn T. Seaborg|Glenn Theodore Seaborg]] (1912–99) innførte aktinoidene og plasserte dem under lantanoidene. Seaborg identifiserte flere av de [[transurane grunnstoff]]ene, og mottok i 1951 [[nobelprisen i kjemi]] for sitt arbeid. I 1969 foreslo han også å utvide periodesystemet med periode 8 (og dermed 168 grunnstoff). Grunnstoff nummer 119 til 122 og 141 til 168 ville tilhøre de etablerte gruppene, mens nummer 123 til 140 ble plassert i den teoretiske g-blokken og kalt super-aktinoider sammen med nummer 140 til 153.<ref>[http://www.chymist.com/Extending%20the%20Periodic%20Table.pdf Glenn T. Seaborg: Prospects of Further Considerable Extension of the Periodic Table (engelsk) (pdf)] Besøkt 10. januar 2016</ref> Utvidelsen er en logisk fortsettelse av periodesystemet, men er per mai 2022 ikke offisielt innført.

==Se også==
*[[Kjemiens historie]]
*[[Grunnstoffliste]]
*[[Isotoptabell]]
*[[Oppdagelser av grunnstoff]]

== Referanser ==
<references/>

== Kilder ==
*[https://www.periodesystemet.no/ Universitetet i Oslo – Periodesystemet] <small>Besøkt 10. januar 2016</small>
*[https://web.archive.org/web/20080404235420/http://www.forskning.no/Artikler/2002/juli/1027678343.15 Forskning.no – Grunnstoffenes periodiske system] <small>Besøkt 10. januar 2016</small>
*[http://www.ausetute.com.au/pthistor.html Ausetute.com – History of the Periodic Table of the Elements (engelsk)] <small>Besøkt 10. januar 2016</small>
*[http://www.periodictable.com/index.html Periodictable.com – The Elements. (omfattende engelskspråklig side om grunnstoffene)] <small>Besøkt 10. januar 2016</small>

==Eksterne lenker==
* [http://www.ptable.com/?lang=no Dynamisk Periodesystem] <small>Besøkt 10. januar 2016</small>


{{Periodesystemet}}
{{grunnstoffer}}
{{Autoritetsdata}}
{{utmerket liste}}

[[Kategori:Periodesystemet| ]]
[[Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha]]