Per Brahe d.y.

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Per Brahe den yngre.
Per Brahes statue i Åbo. Foto fra 1900

Per Brahe d y (født 18. februar 1602Rydboholms slott, Uppland, død 12. september 1680Bogesunds slott i Uppland) var svensk riksdrots, generalguvernør over Finland og greve till Visingsö.

Han var sønn av Abraham Pedersson Brahe og sønnesønn av Per Brahe d.e.. Han giftet seg i 1628 med Kristina Katarina Stenbock (1609—1650), som han fikk datteren Elsa Beata Persdotter Brahe (1629—1653) med. Han giftet seg på nytt i 1653 med Beata Johansdotter De la Gardie (1612—1680). Byen Kristinestad i Østerbotten og Kristina i Södra Savolax er begge etter alt å dømme oppkalt etter Brahes første kone, selv om den formelle begrunnelsen i begge tilfeller var knyttet til dronning Christina av Sverige.

Per Brahe arvet o 1633 grevskapet Visingsborg etter farbroren Magnus Brahe. Etter Per Brahes død vedtok Karl XI en reduksjon i antall kongelige forleninger, noe som innebar at Visingborg ble inndratt til kronen.

Karriere[rediger | rediger kilde]

Han ble i 1630 utnevnt av konge Gustav II Adolf til riksråd, i 1637 ble han generalguvernör over Finland, og i 1641 ble han utnevnt til riksdrots, det vil si rikets fremste embetsmann. I 1650 ble han forlenet med friherreskapet Kajana i Finland, etter at han tidligere hadde hatt det såkalte Brahelinna len i Savolax.

Som guvernør over Finland bidro han til grunnleggelsen av byene Tavastehus og Nyslott (1639), Brahestad, Kristinestad, Kristina og Villmanstrand (1640), Kajana (1651) og Brahea i nordre Karelen og Veckelax Nystad (1653). Han medvirket til at byen Helsingfors ble flyttet nærmere havet.

I 1640 medvirket han til etableringen av Kungliga akademien i Åbo. Dette akademiet ble etter bybrannen i 1828 flyttet til Helsingfors, og videreføres i dag som Helsingfors universitet.

I grevskapet sitt, Visingsborg lot Brahe utvide Visingsborgs slott, han oppførte Brahehus og bygget om Västanå slott. De tre slottene lå i forhold til hverandre som i et triangel. Midt i triangelet anla han i 1652 byen Brahe-Grenna. På Visingsborg undeholdt greven en liten hærstyrke på ca. 200 mann. I Röttle sør for Gränna lot han anlegge en rekke mindre bruk som blant annet fremstilte våpen til hans lille armé. Her lå det også en papirfabrikk. Brahe opprettet et trykkeri på Visingö, og på Visingborgs slott fantes det et imponerende bibliotek. Allerede i 1636 hadde han også etablert en skole på øya.

På en klippe ved sjøen Noen i Jönköpings län lot han bygge lystslottet Brahehälla.

Brahe i ettertid[rediger | rediger kilde]

Uttrykket I grevens tid henspiller på Per Brahe d ys innsats

Gatene Brahegatan og Grevgatan i Stockholm er oppkalt etter ham. Brahegatan og kjøpesenteret Brahe center i Åbo er også oppkalt etter Per Brahe d y.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]