Pengtoushankulturen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Utbredelsesområde markert i rødt

Pengtoushankulturen (forenklet kinesisk: 彭头山文化; tradisjonell kinesisk: 彭頭山文化), datert til 7500–6100 f.Kr.,[1] var en neolittisk kultur sentrert for det meste rundt den sentrale Yangtzeregionen i nordvestre Hunan i Kina. Den var i stor grad samtidig med sin nabo i nord, Peiligangkulturen. De to fremste eksempler på Pengtoushankulturen er typefunnstedet i Pengtoushan og det nyere funnstedet i Bashidang.

Det navnegivende funnstedet i Pengtoushan ligger i fylket Li i provinsen Hunan. Dette stedet er så langt det eldste kjente sted for en landsby i Kina.[2] Det ble utgravd i 1988. Dateringen av stedet er vanskelig.[2]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Miriam T. Stark (2006). Archaeology of Asia. Wiley-Blackwell. s. 84. ISBN 1-4051-0212-8. 
  2. ^ a b Charles Higham (1996). The Bronze Age of Southeast Asia. Cambridge University Press. s. 63. ISBN 0-521-56505-7.