Paulus av Samosata
| Paulus av Samosata | |||
|---|---|---|---|
| Født | ca. 200 Samosata | ||
| Død | 275 | ||
| Beskjeftigelse | Prest, patriark | ||
| Embete |
| ||
Paulus av Samosata (født i 200 i Samosata, død i 275) var biskop av Antiokia fra omkring 260 og regnes som den mest betydelige representanten for den dynamistiske monarkianismen, en antitrinitarisme som knytter an til adoptianismen.
Biskop Paulus' lære[rediger | rediger kilde]
I følge ham forente ved Jesu fødsel Guds logos (Guds fornuft eller visdom), som ikke ble tenkt personlig skilt fra Gud, seg med mennesket Jesus, som ellers til sin natur (vere) er «nedenfra». Den historiske Jesus er «bedre» enn andre mennesker, idet logos inboende i ham er - om enn ikke til arten skilt, men - til måten annerledes enn hos øvrige mennesker.
I året 269 e.Kr. ble det samlet en synode av hovedsakelig italienske biskoper i Antiokia, og ved den synoden ble biskop Paulus avsatt på grunn av kjetteri.[1] Beslutningen ble imidlertid anfektet, og det drøyde til 272 innen han han ble definitivt avsatt, etter at den romerske keiser Aurelian hadde dømt til de italienske biskopenes fordel.
Oppfølgende fordømmelse[rediger | rediger kilde]
Kanon 19 fra det første konsil i Nicaea handlet om paulianistene:
- Når det gjelder paulianistene som har fløyet til den katolske kirke, er det blitt bestemt at de for all del må døpes på nytt; og hvis noen av dem som i tidligere tider har vært regnet blant deres presteskap skulle bli funnet uklanderlige og uten bebreidelse, la dem bli døpt på nytt og ordinert av biskopen av den katolske kirke; men hvis undersøkelsen skulle avdekke at de ikke er skikkede, burde de avsettes. På samme måte når det gjelder deres diakonisser, og generelt når det gjelder de som har blitt innskrevet blant deres presteskap, la den samme formen bli observert. Og diakonisser er slike som har tatt på seg habitten, men som, siden de ikke har håndspåleggelse, bare skal regnes blant lekfolket.[2]
Athanasius av Alexandria erklærte at til tross for at tilhengerne til Paulus av Samosata døpte i treenighetens navn, klarte de det ikke i ortodoks forstand, og dette gjorde dåpen deres ugyldig..[3] Paulianistene så ut til å ha forsvunnet like etter konsilet, selv om paulicianistene, en dualistisk sekt fra 700-tallet, ofte skulle bli feilidentifisert som en og samme.[4]
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Hanns Christof Brennecke: Zum Prozeß gegen Paul von Samosata: Die Frage nach der Verurteilung des Homoousios. I: Zeitschrift für die Neutestamentliche Wissenschaft, Bd. 75, 1984, s. 270–290.
- Fergus Millar: Paul of Samosata, Zenobia and Aurelian: The Church, Local Culture and Political Allegiance in Third-Century Syria. I: The Journal of Roman Studies 61, 1971, s. 1–17.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Eusebius, Historia ecclesiastica, Bok 7, Kapitel 30
- ^ «CHURCH FATHERS: First Council of Nicaea (A.D. 325)».
- ^ Mal:Cite wikisource
- ^ Peter L'Huillier (1996). The Church of the Ancient Councils: The Disciplinary Work of the First Four Ecumenical Councils. St Vladimir's Seminary Press. s. 80–81. ISBN 978-0-88141-007-5.