Paul Rudolf von Bilguer

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Paul Rudolf von Bilguer
Bilguer.jpg
Født21. september 1815
Ludwigslust
Død16. september 1840 (24 år)
Berlin
Beskjeftigelse Sjakkspiller, offiser, faglitterær forfatter
Nasjonalitet Tyskland

Paul Rudolf von Bilguer (født 21. september 1815 i Ludwigslust; død 16. september 1840 i Berlin) var en tysk sjakkspiller.

Bilguers sjakkhistoriske betydning beror hovedsakelig på at han sto bak ideen til standardverket Handbuch des Schachspiels, som i Tyskland gikk under tilnavnet «der Bilguer».

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bilguers far var var militær, og etter påtrykk fra familien slo sønnen motstrebende inn på en militær karrierevei, til tross for at hovedinteressene var matematikk, sjakk og litteratur. På grunn av tuberkulose måtte han slutte tjenesten allerede i 1839. Sommeren 1840 ble han nesten helt blind, og få måneder senere døde han av lungesykdommen, bare 25 år gammel.

Bilguer var medlem av Berliner Schachgesellschaft og inngikk i ei gruppe med sju av klubbens mesterspillere, som blant annet også Ludwig Bledow, Wilhelm Hanstein og Carl Mayet var med i. Denne gruppa fikk stor sjakkhistorisk betydning og ble senere kalt «Den berlinske sjustjerna».

Bilguer hadde ry for å være en utmerket sjakkspiller, noe de bevarte sjakkpartiene bekrefter. Han var kjent for sine evner som blindsjakkspiller, spesiell oppsikt vakte en simultanoppvisning 19. mars 1840, da han vant to blindsjakkpartier, men tapte et brettparti. Disse prestasjonene ble klart overtruffet av Paul Morphy og Louis Paulsen to tiår seinere.

Selv om Bilguer var en dyktig sjakkspiller ligger hans sjakkhistoriske betydning på teoriområdet. I 1839 publiserte han en innflytelsesrik monografi om sjakkåpninger under tittelen Das Zweispringerspiel im Nachzuge, om åpningen som på norsk kalles prøyssisk forsvar. I boka var variantene oppført tabellarisk og påført omhyggelige kommentarer. Med utgangspunkt i dette oppsettet planla Bilguer en mer omfattende håndbok, men han døde før han rakk å virkeliggjøre ideen. Den nye framstillingsmetoden var revolusjonerende, og da den første utgaven av Handbuch des Schachspiels kom ut tre år etter Bilguers død, ble han kreditert som forfatter. Denne posthume æresbevisningen ble videreført i de seinere, grundig omarbeidede opplagene, helt inn på 1900-tallet. Bilguers venn fra «sjustjerna», Tassilo von Heydebrand und der Lasa, var den reelle hovedforfatter og redaktør av førsteutgaven.

Verk[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]


Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Peter Gütler: Paul Rudolph von Bilguer. Schachtheorie als Wissenschaft. I Kaissiber, nr. 12, oktober-desember 1999, s. 58-64
  • O[tto] Koch: Paul Rudolf v. Bilguer geboren am 21. september 1815 gestorben am 16. september 1840. Ein Lebensbild zur Feier seines hundertsten Geburtstags gezeichnet nebst einer Auswahl aus den von ihm gespielten Partien. Verlag von Hans Hedewig’s Nachfolger, Leipzig 1915.
  • Max Lange: «Bilguer, Paul Rudolf von». I Allgemeine Deutsche Biographie (ADB). Bind 2, Duncker & Humblot, Leipzig 1875, s. 635 f.
  • Tassilo von Heydebrand und der Lasa: Paul Rudolph v. Bilguer. I Schachzeitung, mai 1864, s. 132–135

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]