Wilhelm Hanstein (sjakkspiller)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Wilhelm Hanstein
WilhelmHanstein.jpg
Født3. aug. 1811Rediger på Wikidata
BerlinRediger på Wikidata
Død14. okt. 1850Rediger på Wikidata (39 år)
MagdeburgRediger på Wikidata
Beskjeftigelse SjakkspillerRediger på Wikidata
Nasjonalitet Kongeriket PreussenRediger på Wikidata

Wilhelm Hanstein (1811–1850) var en tysk sjakkmester som ble regnet blant de sterkeste sjakkspillerne i sin tid. Spesialområdet til Hanstein var åpningsteorien.

Liv[rediger | rediger kilde]

Hanstein var sønn av den evangeliske teologen Gottfried August Ludwig Hanstein.

Han lærte å spille sjakk av Ludwig Bledow, grunnlegger og redaktør av sjakktidsskriftet Berliner Schachzeitung. Etter Bledows død i 1846 overtok Hanstein det redaksjonelle ansvaret for tidsskriftet. Han var også medforfatter til Tassilo von Heydebrand und der Lasas Handbuch des Schachspiels. I likhet med Bledow og Lasa var Hanstein medlem av «den berlinske sjustjerna», ei innflytelsesrik gruppe av sju sjakkmestre fra klubben Berliner Schachgesellschaft.

I 1842 vant Hanstein en match mot Carl Jaenisch og i 1847 en mot sin fetter, Carl Mayet.

Hanstein var jurist, og ble i 1848 oppnevnt til Regierungsrat i Magdeburg. Der døde han to år seinere, bare 39 år gammel.

Hansteingambit, eller Hansteinvarianten i kongespringergambit, er oppkalt etter Hanstein. Stillingen oppstår etter 1. е2-е4 е7-е5 2. f2-f4 e5xf4 3. Sg1-f3 g7-g5 4. Lf1-c4 Lf8-g7, da hvit angriper bonden med 5. g2-g3 i stedet for å spille h2-h4 (Philidors gambit).[1]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Stefan Bücker: Das neue Königsgambit. Franckh, Stuttgart 1986, s. 77. ISBN 3-440-05692-9 

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Ludwig Bachmann: Aus vergangenen Zeiten. Bilder aus der Entwicklungsgeschichte des praktischen Schachspiels. 2 bind. Berlin 1920–1922 (bind 2 s. 129–132)
  • Alfred Diel: Wilhelm Hanstein und sein Gambit. I Kaissiber nr. 13, januar–mars 2000, s. 58–59.
  • O. Koch: W. Hanstein. I Deutsches Wochenschach 1908, s. 361–365.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]